Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Astrid JohansenSammendrag
Artikkel med råd om stell og gjennomføring av beitedrift i mjølkeproduksjonen.
Forfattere
Astrid Johansen Anne Kjersti Bakken Olav Martin SynnesSammendrag
It has been investigated whether green fodder crops and dicotyledonous weeds may contribute to more balanced diets for ruminants, according to Co, Cu and Mo, than perennial grasses do. Vicia faba was found useful for diets otherwise low in Co or with a high Cu:Mo-ratio. To increase the Cu:Mo-ratio Lolium multiflorum and Raphanus sativus were the most appropriate species.
Forfattere
Steinar Dragland Jens Rohloff Ruth Mordal Tor-Henning IversenSammendrag
Tansy ( Tanacetum vulgareL.) was cultivated at the Norwegian Crop Research Institute at the Apelsvoll Research Centre, Division Kise, in the period from 2000 to 2001. The study focused on different harvesting regimens for high biomass production and essential oil (EO) yield and quality. Two tansy genotypes from Canada (Richters and Goldsticks) and three Norwegian genotypes (Steinvikholmen, Alvdal, and Brumunddal) were studied. The Canadian genotypes reached a height of 130-145 cm and showed a higher dry weight of aerial plant parts compared to the Norwegian plants in 2000. Similar oil yields could be observed for the Canadian types and genotype Steinvikholmen in the range of 30.8-34.6 L/ha when the plants were harvested twice during budding and before flowering after regrowth (year 2001). In contrast, single harvesting at the full bloom stage resulted in higher oil yields, between 42.1 and 44.5 L/ha (Canadian genotypes), whereas 21.0-38.4 L/ha was obtained from the Norwegian types. Tansy genotypes could be grouped into the following chemotypes: the mixed chemotypes Steinvikholmen (thujone-camphor), Alvdal (thujone-camphor-borneol), Goldsticks (thujone-camphor-chrysanthenyl type), and Brumunddal (thujone-camphor-1,8-cineole-bornyl acetate/borneol-R-terpineol) and the distinct chemotype Richters, with average concentrations of ( E)-chrysanthenyl acetate >40% in both leaf and flower EO.
Forfattere
Rolf Nestby Philip Lieten David Pivot Christiane Raynal Lacroix Massimo TagliaviniSammendrag
Dette sammendraget er basert delvis på hele artikler og delvis pa sammendrag av artikler. Tre av de 60 artiklene tar for seg totalopptak av elementer i jordbærplantens organer i to ulike dyrkingssystemer. Begge er antatatt å være optimale med hensyn på mengde og balanse mellom næringsstoffene. Virkningen på fruktkvalitet kan være dramatisk om nivået av et næringsstoff er utenfor dette området, men det kan også være virkninger initiert av forskjeller i optimålområdet. De fleste artiklene henviser til produktorientert kvalitet, men noen fokuserer på forbrukerorientert kvalitet, som diskutert av Shewfelt (1999). Diskusjonen her er på general basis, så en skal huske at det er forskjeller mellom sorter og at spesifkasjon av næringstilførsel ideelt sett bør vinkles mot behovet til en emkelt sort, eller en gruppe sorter som opptrer likt. Også, for å få en fullstendig forståelse av emnet skulle sammendraget ha omfavnet et større informasjonomfang om virkningen på planteutvikling av enkeltelementer, for eksempel av kalsium på fruktfasthet som spiller en betydningsfull rolle for strukturen i celleveggene. Imidlertid er intensjonen her å begrense informasjonen til resultater som peker på en direkte forbindelse mellom næringsopptak og fruktkvalitet.
Forfattere
Padraig O\"Kiely Lars Nesheim Peter Conaghan Frank O\"MaraSammendrag
Sortar med høgt innhald av vasslaøyseleg karbohydrat (WSC) kan vere lettare å ensilere og ha høgare næringsverdi. Aukande N-gjødsling vil normalt føre til minke i innhaldet av WSC. I dette forsøket, som vart gjennomført i Irland (Grange) og i Norge (Særheim) over to år, undersøkte ein korleis N-gjødsel påverka innhaldet av WSC i ein raigrassort med høgt innhald av WSC og i ein sort med normalt innhald av WSC. Innhaldet av WSC var høgare og skilnaden mellom sortane var større i Norge enn i Irland. Den negative påverkinga av N på innhaldet av WSC var om lag lik for dei to raigrssortane.
Forfattere
Magnus Halling Annette Longland Sirwan Martens Lars Nesheim Padraig O\"KielySammendrag
Innhald av vassløyseleg karbohydrat (WSC) i tempererte grasartar er ei viktig kjelde til energi og næring for drøvtyggjarar. Det er vist at för med høgt innhald av WSC har auka husdyrproduksjonen. Dette har ført til foredling av raigrassortar med høgare innhald av WSC. Sortane Aberdart, med høgt WSC innhald og Fennema med normalt innhald, vart dyrka på åtte stader i Europa. Aberdart hadde vanligvis høgast innhald av WSC i førsteslåtten, men skilnadene var ikkje alltid signifikante. Det vart sterkt samspel mellom grassort og stad, særleg i Sverige og i Norge. Resultata viser at det er viktig å prøve sortar på stader med ulike veksevilkår.
Forfattere
Astrid Johansen Mats HøglindSammendrag
Verknaden av beitetilbod og kraftfôrtildeling på beiteopptak og mjølkeproduksjon er undersøkt i fire beiteforsøk med mjølkekyr i perioden 2002-2004. Forsøka vart gjennomførte på gras/kvitkløverbeiter (12,9- 39,7% kvitkløver) ved Mære landbruksskole, Nord-Trøndelag og Øksnevad landbrukskule, Rogaland. Individuelt beiteopptak vart målt i Forsøk I og II ved hjelp av n-alkanmetoden (Dove & Mayes 1991). Ved å auke beitetilbodet med 6 kg TS frå 12 til 18 kg TS dyr-1 dag-1 auka beiteopptaket mindre enn venta, særleg i Forsøk II (0,6 kg TS dyr-1 dag-1 men også i Forsøk I (1,1 kg TS dyr-1 dag-1). Det var også overraskande at beiteopptaket auka meir ved å auke tilbodet frå 18 til 24 kg TS dyr-1 dag-1, enn frå 12 til 18 kg TS dyr-1 dag-1 i begge forsøka (2,7 og 1,5 kg TS i Forsøk I og II, høvesvis). I Forsøk III og IV vart responsen av beitetilbod og kraftfôrtildeling undersøkt etter eit 2 x 2 faktorielt forsøksdesign. Høgt beitetilbod (18 kg TS dyr-1 dag-1) gav sikkert høgare avdrått (kg mjølk) enn lågt beitetilbod (12 kg TS dyr-1 dag-1) i Forsøk III. Det var også sikker positiv respons på avdråtten av å gje 7 kg Formel 10 samanlikna med 4 kg Formel 10. Verken beitetilbod eller kraftfôrtildeling påverka protein-% i mjølka i Forsøk III, og det vart ikkje funne samspelseffektar mellom beitetilbod og kraftfôrtildeling. Førebelse resultat indikerer at utslaga av både beitetilbod og kraftfôrtildeling var mindre med omsyn til avdråtten i Forsøk IV, samanlikna med Forsøk III. På den andre sida såg det ut til at 8 kg kraftfôr gav høgare innhald av protein og lågare innhald av feitt, samanlikna med frå 4 kg kraftfôr i dette forsøket. Likevel var utbyttet av å gje 7-8 kg kraftfôr samanlikna med 4 kg truleg for lite til at det var økonomisk rekningssvarande i nokon av forsøka.
Forfattere
Astrid Johansen Tor LunnanSammendrag
Stråfattig italiensk raigras sådd i blanding med korn kan gi velgjæra surfôr med høg næringsverdi dersom det vert hausta til rett tid under gunstige haustingsforhold. Samtidig gir gjenveksten av raigraset næringsrike, vekstkraftige beite utover hausten.
Forfattere
Astrid Johansen Tor LunnanSammendrag
Sluttrapport til oppdragsgjevar Gilde Norsk Kjøtt BA.
Forfattere
Olav Martin Synnes Samson ØpstadSammendrag
Å motverke skadeleg jordpakking er ei viktig oppgåve i arbeidet med å utvikle eit effektivt og miljøvenleg landbruk. Kor mykje toler jorda på Vestlandet? Klima og jordart påverkar toleevna. Auka innsats når det gjeld drenering, avgrensing av maskinvekter, og utvikling av hjul og dekk med stor bereflate, er døme på viktige tiltak. Forsøk i andre landsdelar eller andre land, med anna jord eller klima, kan ikkje utan vidare overførast til Vestlandet.