Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Christopher J. Atkinson Rolf Nestby Y.Y Ford P.A.A. DoddsSammendrag
Hensikten med publikasjonen er å presentere en oversikt over de fysiologiske perspektivene for nyttige antioksidanter som produseres i frukt. Drivkraften for å øke konsumet av frukt og grønnsaker i menneskets diett er forbundet med positive effekter av nyttige antioksidanter for å bedre helse. Vi begrunner kort vår fysiologiske forståelse av prosesser i omgivelsene, som induserer produksjon av reaktive oksygenarter og hvordan antioksidanter forhindrer ødeleggelse av planteceller. Mer spesifikt beskriver vi virkningen av stress fra omgivelsene, som tørke og stråling, har på produksjonen av antioksidanter i plantene og hvordan disse stressene kan inkorporeres i ny vitenskapelig forskning på dyrkingssystemer, for å oppnå høye konsentrasjoner av antioksidanter i fruktene. Dette inkluderer særlig bruk av vanningsteknologi og forbedret lysrefleksjon, for å øke konsentrasjonen av bioaktive forbindelser som ellaginsyre og askorbinsyre.
Forfattere
Torbjørn Kristiansen Tor LunnanSammendrag
Stadig flere bønder har prøvd å dyrke fôrmais på Sør-Østlandet de seneste årene med vekslende hell. Erfaringer og forsøk viser at det er store forskjeller i avling og kvalitet både mellom år og sted. Fôrmais er som regel et positivt innslag i fôrseddelen, og flere bønder har gått over fra å dyrke fôrmais som et forsøk til å ta det med som et fast innslag. De største utfordringene er klimaet - lengde på vekstsesongen, temperatur og frost, og plantevern. Innenfor plantevern begynner vi å få stadig bedre strategier, så det er sesongen og lokalitetene som vil være mest avgjørende for det endelige resultatet.
Forfattere
Astrid Johansen Mats HøglindSammendrag
Delrapport til UMB, med fokus på ressursgrunnlaget for mjølkeproduksjon på beite og faktorar ved beitet og bruken av beitet som verkar inn på mjølkeyting, mjølkekvalitet og økonomi. Det er peika på framtidig forskingsbehov.
Forfattere
Bjørn Molteberg Trond Henriksen Jan TangsveenSammendrag
Det fireårige prosjektet "Bruk av fangvekster i kornomløp" er avsluttet og sluttrapport publisert i Planteforsk serie Grønn kunnskap Vol. 8 Nr. 12 - 2004. Her gis et kort sammendrag av de viktigste tema som er behandlet i sluttrapporten.
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Helge Bonesmo Anne Stine Ekker Anne LangerudSammendrag
Ut frå behov for ein kontinuerleg og presis skala for fenologisk utvikling hos grovfôrvekstar, har vi prøvd ut ein metode som reknar ut numeriske gjennomsnittsverdiar på basis av klassifiseringar av fleire enkeltskudd. For timotei og engsvingel fanga den framkomne skalaen godt opp fenologiske endringar innanfor korte tidsrom både tidleg og seint i vårvekstperioden, og det var sikre samanhengar mellom dei utrekna gjennomsnittsverdiane og innhaldet av fôreiningar, NDF og råprotein i både vårvekst og gjenvekst. For raudkløver var det også god samanheng mellom fenologisk verdi og fôrkvalitet, men i vårveksten var det store endringar i kvalitet innan små intervall på skalaen. Til forskingsføremål er metoden og resultatet vesentleg betre eigna enn vurderingar etter ein tradisjonell og kvalitativ skala.
Forfattere
Rolf Nestby Massimo TagliaviniSammendrag
Bladgjødsling med urea er ikke så vanlig i jordbær som i mange andre flerårige vekster, men kan være en god måte å forbedre N-status på om tilgjengelig N fra jord/rotopptak er utilstrekkelig foe å oppnå kortsiktige plantebehov. Hensikten med dette arbeidet var å undersøke mulige forskjeller i opptak og fordeling av blad-N tilført jordbærplanter ved anthesis og ved første fruktblomstring (FFR), og å undersøke om nivået av N gjødsling om våren påvirket opptak og fordeling ved FFR. Blad-N ble tilført til begge bladoverflatene i en 1% (w/v) urealøsning, ved å bruke urea beriket med 9.883 atomisk % 15N. Målinger og analyser ble utført 5 dager etter tilførsel. Ved FFR ble det tilført blad-N til planter der jorden var gjødslet med 0, 55 og 110 kg N ha-1. Det var effekt av bladalder på hvor mye urealøsning bladene absorberte, og gamle blader absorberte mer enn unge blader. Bladopptaket av N var lavere ved anthesis enn ved FFR da et gjennomsnitt på 99% av tilført N ble tatt opp. Dette skyldtes først og fremst en forskjell i bladadsorpsjon av urealøsningen mellom de to periodene, med mulighet for en mindre effekt av litt større bladareal ved FFR enn ved anthesis, forårsaket av forskjeller i akkumulert jord-N tilførsel, henholdsvis 55 kg ha-1 og 19 kg ha-1. Ved FFR, hadde ikke jord-N tilførsel noen innvirkning på bladenes evne til å absorbere blad-N. Nitrogen som ble absorbert av bladene ved FFR ble fordelt med størst mengde til fruktene, mens signifikante mengder ble igjen i bladene ved anthesis. Konklusjonen er at bladgjødsling med urea representerer en teknikk som kan brukes til å øke innholdet av N i jordbær i den korte perioden som er raportert her. Det høye opptaket av N indikerer at dette er en effektiv måte å gjødsle jordbærplanten på som et alternativ til jordtilførsel.
Forfattere
Mauritz Åssveen Oddvar Bjerke Anne Kari Bergjord Lasse WeisethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Fôrkvaliteten på fjellbeite vart undersøkt sommaren 1999 ved to stølar i Valdres ved bruk av NIRS. Fordøyelegheita var høg først i juli månad. Etter det var det eit jamt fall utover sesongen, men minst fall på eit smylerikt beite. Det var lågast fordøyelegheit på beite dominert av sauesvingel og sølvbunke. Det var over 15% råprotein i tørrstoffet i alle prøver først i juli med jamn nedgang utover sesongen. Vierblad inneheldt meir protein enn gras/urtevegetasjon. Fôrverdien av smyleblad (Deschampsia flexuosa) vart spesielt undersøkt ettersommaren 2000. Fordøyelegheita var høg med små endringar frå sist i august til sist i september. Proteininnhaldet var derimot svært lågt, og prøvene viser at proteinforsyninga er hovudproblemet på smylerike beite på ettersommaren.
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Lars Nesheim Astrid JohansenSammendrag
Trøndersommaren gir ikkje grunnlag for årssikker produksjon av mais til vinterfôr sjølv om ein plastlegg kulturen frå våren av. Vekstsesongen er oftast for kort, og det er for få verkeleg varme høgsommardagar til at kolbane når det ønska innhaldet av stivelse. Truleg var åra 1997 og 2002 dei to einaste i tiårsperioden 1995-2004 ein kunne ha oppnådd store avlingar med god nok kvalitet. Det vil framleis vere den grasdominerte enga som forsyner trønderske mjølkekyr med stordelen av vinterfôret.
Forfattere
Lars Nesheim Steinar BøSammendrag
Gjødsling av eng og attlegg med raudkløver med husdyrgjødsel og mineralgjødsel vart undersøkt i 12 forsøksfelt på Vestlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge. I attlegget verka 10 kg nitrogen per dekar lite hemmande på etableringa av kløveren. Men attlegget vart like bra og avlinga mest like god med berre 5 kg nitrogen per dekar. I sum for attleggsåret og engåra vart det størst avling med bruk av dekkvekst, men det første engåret hadde eng etablert utan dekkvekst størst avling. For å ha minst 30 % raudkløver i enga i meir enn to år måtte ein gjødsle med høgst 5 kg nitrogen per dekar. I forhold til normgjødsling av eng med mindre enn 10 % kløver førte det til mykje mindre avling. Reduksjon av nitrogengjødsla i forhold til aukande kløverinnhald førte til tilsvarande avlingsreduksjon utan at raudkløveren varte meir enn to år likevel. Spørsmål om dette er ein god gjødslingsstrategi blir reist. På felt med høgt avlingsnivå vart det lite meiravling utover om lag 15 kg nitrogen. Ved moderat avlingsnivå var det større meiravling av mineralgjødsla og avlingsauke på 7-11 kg tørrstoff per kg nitrogen frå 15 til 22 kg nitrogen per dekar. Fem tonn husdyrgjødsel verka likt ved begge avlingsnivåa. Erstatningsverdien av nedmolda husdyrgjødsel i attlegget var 0,9-1,1 kg nitrogen per tonn, avhengig av utrekningsmetode. Dette er mindre enn det blir rekna med i offisiell gjødselplanlegging. Ved overflatespreidd 3 + 2 tonn husdyrgjødsel i engåra var erstatningsverdien 0,9 kg nitrogen per tonn, om lag den same som blir brukt i gjødselplanlegginga.