Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Anne Langerud Randi WikdahlSammendrag
Ved vinterproduksjon av agurk kan det i perioder med låge utetemperaturer være nødvendig å gi kontinuerlig belysning for å holde den ønskede temperaturen inne i huset. Slik kontinuerlig belysning i flere døgn har vist seg å gi klorose og nekrose på bladverk, samt abortering av frukt. På Planteforsk Kvithamar ønsket vi å finne ut under hvilke betingelser slike skader oppstår og forløpet av dem. Har lysnivået og lufttemperaturen betydning? Er det unge eller eldre planter som er mest utsatt for skade?
Forfattere
Hege Nordheim Viken Harald Volden Gustav Fystro Tor LunnanSammendrag
Resultatene fra dette arbeidet viste at NIRS er en interessant og akseptabel metode for bestemmelse av UNDF i tørkede og ensilerte prøver av gras og kløver.
Forfattere
Mauritz Åssveen Jan Tangsveen Jan Bjørn KvammeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rolf NestbySammendrag
Dette er et spesialnummer med 12 artikler som dekker forsøk påbær og trefrukt (hovedsakelig jordbær) gjennomført av den europeiske COST aksjonen 836. Det sammenstiller noe av de aktivitetene som er utviklet av arbeidsgruppene 3 og 4, henholdsvis med fokus på fysiologi og ernæring.
Forfattere
Lars Nesheim Anne Kjersti Bakken Olav Harbo Astrid Johansen Thorbjørn WikmarkSammendrag
Fôrmais vart prøvedyrka i Nord-Trøndelag og på Jæren i tre år. På grunnlag av oppnådd avling og kvalitet i desse prøvingane og vêrdata for fire aktuelle lokalitetar for dyrking av fôrmais, er potensialet for denne veksten i Noreg diskutert. Berre på ein av lokalitetane (i Vestfold) vart maisdyrking vurdert å vere meir enn eit sjansespel, sjølv med bruk av plast frå våren av.
Forfattere
Jens Rohlof Steinar Dragland Ruth Mordal Tor-Henning IversenSammendrag
In the period from 2000 to 2002, studies on peppermint ( Mentha piperita) herb and essential oil (EO) production have been conducted at Planteforsk, Apelsvoll Research Centre Div. Kise in Norway. The trials were aimed at finding the optimal harvest date and suitable drying methods to maximize EO yield and to obtain a desirable oil quality. Peppermint plants from the first production year (2000 and 2001) and the second production year (2002) were harvested during flowering at three developmental stages (early, full, and late bloom). Biomass and leaf production were recorded, and the water content of the plant material was detected after the application of different drying methods: instantaneous drying at 30, 50, and 70 °C and prewilting (ground drying) for 1 or 5 days followed by final drying at 30 °C. Finally, plant samples were transferred to The Plant Biocentre at NTNU, Trondheim, Norway, for hydrodistillation and gas chromatography-mass spectrometry (GC-MS) analyses of the EOs. Peppermint oil yield increased from early to full bloom and late bloom (average of all years and drying methods except for 50 and 70 °C: 2.95, 4.13 and 4.20 L/daa, respectively) as an effect of biomass production and leaf growth. The flavor-impact compounds, menthol and menthone, reached their optimum at full bloom (43-54 and 12-30%, respectively). Prewilting led to slight decreased EO levels after 1 day (7.7%) and 5 days of ground drying (1.5%) and no EO quality changes, compared to direct drying at 30 °C. The plant weight (H2O content) was drastically decreased to the average under 80 and 45% in all years, thus reducing the energy supply and costs for the necessary final drying step.
Forfattere
Liv Synnøve Sognnes Gustav Fystro Samson ØpstadSammendrag
Cultivation and utilisation of peat soil are connected with several problems related to its high water content, weak soil skeleton, low bearing capacity, poor thermal properties and insufficient soil aeration. The problems have become even more pronounced with the increasing weight of agricultural machinery and more frequent harvesting. Also, peat soil is prone to sinking and disruption by frost. Reduced infiltration makes the most productive grass loose in the competition with other inferior types of grass and weeds. During the period 1978"1995, a long-term field trial was conducted on highly decomposed peat soil in order to investigate the impact of adding mineral materials to improve soil characteristics and increase grass yield. Generally, addition of both shell sand and moraine soil improved the physical properties of the soil and grass production. The first nine years, shell sand (400 m3 ha-1) was most efficient. Thereafter, moraine soil (400 and 800 m3 ha-1) seemed most beneficial. This study indicates that additions of shell sand or moraine soil to peat are appropriate methods to improve and conserve the physical properties and cropping potential of these vulnerable soils.
Forfattere
Liv Synnøve Sognnes Gustav Fystro Samson Øpstad Arve Arstein Trond BørresenSammendrag
Myrjord har svak struktur, høgt vassinnhold, dårleg luftutveksling og dårlege termiske egegskapar og er ikkje optimal til landbruksformål. Tilførsel av skjellsand og morene jord har betra myrjorda sine egenskaper og resultert i betre gras avlingar.
Forfattere
Tor Lunnan Anne Falk ØgaardSammendrag
Mineralinnhald, fôrkvalitet og avling ved ulik kaliumgjødsling er undersøkt i ein landsomfattande forsøksserie. Det var liten risiko for avlingstap når K/N-forholdet i graset var over 0,8. Gjødsling auka K-innhaldet i graset mykje, og innhaldet av andre kation som Mg, Ca og Na vart redusert. Klorinnhaldet auka mykje ved gjødsling med KCl. Svovel og nitrogen var lite påverka av gjødsling, men auka ved K-mangel. Stigande mengder K-gjødsel gav redusert tørrstoffinnhald i graset og redusert innhald av vassløyselege karbohydrat. Fordøyelegheita var lite påverka, mens NDF-innhaldet gjekk litt opp.
Forfattere
Liv Synnøve Sognnes Samson ØpstadSammendrag
I Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal er det nedgang i jordbruksarealet siste 5-årsperioden (2000-2004). Nedgangen har vore markert størst i Hordaland, der om lag 9 % av jordbruksarealet er gått ut av drift. Talet på storfe og sau har også gått markert ned i same perioden, og sterkast i Hordaland. Det er mogelegvis einast gjennom eit ekstensivt driftsopplegg som også omfattar beitebruk på innmark at det kan vere realistisk å halde oppe drifta og skjøtselen av areal som elles vil gå ut av bruk, og etter kvart verte gjenstand for ei tilfeldig eller styrt attgroing.