Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Astrid JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Olav Harbo Tor LunnanSammendrag
Timothy were grown in mixed swards with red clover and meadow fescue at three different sites under different two- and three-cut regimes in which most first cuts were taken at rather early developmental stages. Different second and third cuts were timed according to heat sum units and precisely documented according to Mean Stage by Count. The objective was to investigate how the competitiveness of timothy versus the other species was related both to the developmental stage at first cut and the timing and number of successive cuts. The responses varied between sites, and it can not be conclude that timothy never sustains harvesting regimes with early first cuts.
Forfattere
Rolf NestbySammendrag
Det er vist en direkte eller indirekte sammenheng mellom fruktkvalitet og de fleste næringsstoff. Problemet er å avgjøre hvor mye av et næringsstoff fruktene må ta opp for å utvikle god kvalitet, og om det er et samspill mellom næringsstoffene. Mer nitrogen (N), fosfor (P), kalium (K) og bor (B) blir akkumulert i frukten enn i noe annet planteorgan, og etter at halve avlingen er høstet er nesten alt N, P, K, magnesium (Mg), sink (Zn) og B akkumulert der. Dette indikerer at i det minste disse elementene er viktige for fruktkvalitet. Kalsium (Ca) er antatt å være viktig for kvalitet, til tross for at det meste av Ca akkumulerer i andre planteorganer enn i fruktene. Imidlertid, før man diskuterer elementenes direkte innflytelse på kvaliteten må man ha en forståelse av deres opptaksmønster, transport og fordeling i planten.
Forfattere
Åsmund Austarheim Harald Urstad Lars Helge Frivold Samson ØpstadSammendrag
Skadar av hjort på granskog har vorte eit problem for mange skogeigarar. Skadeomfanget viser store lokale variasjonar. " Kvifor øydelegg han skogen min medan skogen til naboen får stå i fred, undrar mange skogeigarar. Store ressursar står på spel, og kostnadene hjorten påfører skogbruket er skeivt fordelt i forhold til inntektene hjorten gir.
Forfattere
Liv Synnøve Sognnes Samson ØpstadSammendrag
Talet på gardsbruk med aktiv drift har i lengre tid gått mykje ned, og dette har vore ei politisk styrt utvikling. Der graset no vert ståande uhausta og bygningar står tomme, får vi eit landskapsbilete prega av forfall.
Forfattere
Samson Øpstad Even ØverbøSammendrag
Jordsmonnet er grunnlaget for livet på landjorda, og den viktigaste ressursen for landbruket. Det er veksestaden for dei plantene vi nyttar til mat, fôr og fiber, det er levestad for eit uttal organismar, eit historisk arkiv, kjelde til masse- og grunnvassuttak, byggegrunn og reinseverk. Då må vi ha lov til å stilla oss spørsmål om vi tek godt nok vare på eins slik livsviktig ressurs. Driv vi jordbruksareala på ein måte som tekgodt nok omsyn til jordsmonnet og kva som skal til for at det skal vera gode vilkår for planteproduksjon og god nyttegrad av den plantenæringa som vert tilført. Desse spørsmåla må sjåast i samanheng med at vi har bak oss nokre tiår der det har vore tært på jordkapitalen og gjort lite for å halda vedlike og betra dreneringstilstanden.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anna Haug Astrid JohansenSammendrag
Ny kunnskap er i ferd med å endre holdningen til melkefett. De fleste komponentene i melkefettet er faktisk positive for helsa vår.
Forfattere
Astrid Johansen Mats HøglindSammendrag
To examine the effect of herbage allowance and concentrate supply on milk yield and milk composistion by dairy cows grazing on grass/white clover pastures, two experiments have been carried out in Norway. Twenty-eight spring-calving cows were allocated to four groups offered either ot two concentrate leves whithin two herbage allowances. Milk yield and milk fat was significantly higher for cows offered 18 vs 12 kg DM herbage in one experiment. The milk production was not significantly affected by concentrate level in any of the two experiments.
Forfattere
Gunhild Børtnes Ruth MordalSammendrag
Frå og med 2004 vart det krav om å bruka økologisk frø i økologisk produksjon. Dette gjeld og for urter, og spørsmålet er om vi kan få fram sortar som eignar seg i norsk klima. Så langt ser det ut som det vil vera mogeleg å få fram sortar av sar, dill, kryddersalvie og sitronmelisse.