Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Randi Berland FrøsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingunn M. VågenSammendrag
Fagforedrag om bønner og andre grønnsakbelgvekster ved Fagdag grønnsaker 2025 på Landvik
Sammendrag
Næringsstoffer fra jordbruket er en viktig årsak til eutrofiering i norske vannforekomster. Vi har oppsummert resultater fra 8 ruteforsøk, 6 småfelter og 7 nedbørfelt for å vurdere effekten av ulike vannmiljøtiltak på tap av nitrogen (N) og fosfor (P) samt på N/P-forholdet. Tiltakene omfatter gjødsling, jordarbeiding (inkludert direktesåing), fangvekster, dyrkingssystemer, grasdekte arealer og fangdammer. Resultatene viser at næringsstofftap fra jordbruksarealer varierer betydelig mellom lokaliteter, produksjonssystemer og driftspraksiser, og at hydrologi, jordegenskaper og agronomiske tiltak samlet bestemmer størrelsen på tapene. TP-tap styres i stor grad av erosjonsnivå og P-status i jorda, mens TN-tap hovedsakelig påvirkes av jordtype, avrenningsvolum og N-gjødsling/balanse. Grøfteavrenning dominerte TN-tap i alle systemer og TP-tap i felt med eng, samt felt med korn der det var lite helling og/eller lite erosjon. Samlet viser resultatene at effektiv reduksjon av næringsstofftap krever en integrert tilnærming som tar hensyn til samspillet mellom jordtype, klima, hydrologi og agronomisk praksis. Tiltak som over tid gir størst og mest konsistent reduksjon i næringsstofftap, er (i) å ikke jordarbeide om høsten (overvintring i stubb eller eng), (ii) presisjonsgjødsling og langsiktig balansert gjødsling, (iii) bruk av fangvekster der forholdene ligger til rette, og (iv) god erosjonskontroll, særlig på leirjord. Fremtidig forvaltning bør bygge på helhetlige vurderinger av både lokale og systemomfattende forhold, støttet av langtidsovervåking som kan fange opp trege responser i jord og vann.
Sammendrag
Den norske produksjonen av storfe og småfe kombinerer innefôring om vinteren med beite om sommeren. Hvor mye av fôret som kommer fra beite, avhenger av husdyrarten og lengden på beitesesongen. Drøvtyggere slipper ut klimagassen metan når de fordøyer fôret, men et godt beite med god fôrkvalitet kan bidra til å redusere disse utslippene.
Forfattere
Katharina Hobrak Randi Berland Frøseth Pia Borg Alice Budai Christophe Moni Berit Storbråten Evan Hart Daniel RasseSammendrag
Norge rapporterer hvert år et nasjonalt klimagassregnskap til FNs klimakonvensjon. Metodene i klimagassregnskapet er under kontinuerlig vurdering for mulige forbedringer basert på oppdatert kunnskapsgrunnlag eller tilgang på bedre statistikker/datagrunnlag. Denne rapporten er et resultat av et oppdrag fra Miljødirektoratet om å se nærmere på mulighetene for å utvikle metodikk for beregning av karbonlagring i mineraljord fra tilførsel av biokull på dyrka mark og dyrking av fangvekster (arealbrukssektoren), samt utslipp av lystgass (N2O) ved bruk av fangvekster på dyrka mark (jordbrukssektoren), basert på dagens kunnskap og statistikk. For å kunne rapportere disse tiltakene, kreves det utvikling av metodikk på Tier 2- eller Tier 3-nivå, samt tilgang på aktivitetsdata med årlig statistikk også tilbake til 1990 for fangvekster og til oppstart av aktivitet for biokull. Biokull krever informasjon om mengden som tilføres til jordbruksjord, karboninnhold og H/Corg-forhold. I rapporten beskrives en mulig metodikk som bygger på IPCCs retningslinjer, med justeringer for en Tier 2. Fangvekster krever statistikk over areal med fangvekster, fortrinnsvis på regionalt nivå, og i rapporten er det beskrevet en mulig metodikk som bygger på resultater fra forskningsprosjektet CAPTURE. Statistikk over bruk av fangvekster og biokull er tilgjengelig via regionale miljø-tilskudd (RMP), men siden ikke alle fylker gir tilskudd er det ikke en komplett statistikk. Det er også mangelfullt datagrunnlag tilbake i tid. Det påpekes at fangvekster kan gi økte direkte utslipp av N2O, men også redusere indirekte utslipp av N2O gjennom redusert nitratavrenning.
Forfattere
Pia Heltoft ThomsenSammendrag
Røyktest er en metode som brukes til å undersøke og visualisere luftstrøm og ventilasjonsforhold i ulike typer lagre. Ved å bruke en røykmaskin kan man simulere hvordan gasser eller luft beveger seg gjennom lageret under ulike ventilasjonsinnstillinger. Dette gir verdifull innsikt i hvordan ventilasjonssystemet fordeler luft og eventuelle behandlingsmidler i lageret, og hjelper til med å identifisere områder med dårlig sirkulasjon, såkalte «dødsoner». En røyktest gjør det mulig å observere effekten av kassestabling, vifteplassering, tetting av luker og dører, samt andre faktorer som påvirker luftfordelingen. Målet med testen er å sikre at hele lageret får en jevn og effektiv luftgjennomstrømning og opprettholde lagringskvaliteten. Med tanke på spiredvalebehandling er jevn fordeling av middel på lager viktig for å redusere risikoen for spiring og groing i potetene.
Sammendrag
NIBIO har evaluert regionale miljøtilskudd i jordbruket, og der det har vært prioritert å se på miljøeffektene av ordningen og forvaltningsmodellen. Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til å redusere forurensningen og ivareta viktige miljøverdier i jordbruket. Gjennomgangen viser at ordningen har god måloppnåelse, og de regionale prosessene og forvaltningen fungerer godt. Det pekes samtidig på en del tiltak som kan øke måloppnåelsen, redusere kompleksiteten og forbedre samhandlingen ytterligere.
Sammendrag
Det er en stadig økende interesse for norsk produsert planteprotein til både mat og fôr. Erter og åkerbønner har et høyt proteininnhold og er gode vekster å inkludere i et vekstskifte med korn.
Sammendrag
Lokaliteter for vurdering av historisk korrosjon: Tre lokaliteter anses som egnet for korrosjonsvurdering på grunn av kjent alder og eksponering: Mjøsbrua (åpnet 1985), stupetårnet i Hamar (åpnet 2015) og Mengshol fergeleie (bygget ca. 1950). Disse gir gode grunnlag for overvåking og sammenligning av korrosjonsutvikling, mens andre lokaliteter har usikkerheter knyttet til alder og vedlikehold. Mikrobiologiske funn av jernoksiderende og jernreduserende bakterier i Mjøsa: DNA-analyser av prøver fra stål og vann avdekket et bredt spekter av bakterier med jernmetabolisme. Blant jernoksiderende bakterier ble Gallionella capsiferriformans og Ferrigenium kumadai funnet, mens jernreduserende bakterier inkluderte Geotalea uraniireducens, Anaeromyxobacter dehalogenans, Geopsychrobacter electrodiphilus og flere Rhodoferax-arter. Prøver tatt i juli 2025 viste flere arter enn tidligere prøvetaking i februar, noe som kan skyldes sesongvariasjon eller metodiske forbedringer. Bakterier ble funnet både på metalloverflater og i vannmassene, noe som indikerer kolonisering av ulike mikrohabitater. Resultatene gir innsikt i bakteriesamfunnenes rolle i MIC og viktigheten av biofilm i korrosjonsprosesser.
Sammendrag
At det finnes regler for økologisk landbruk, tør man anta er allmennt kjent. Alle som har stått i butikken med en matvare i hånda og kontemplert innholdslisten har kanskje lagt merke til at det gjerne merkes hvilke av ingrediensene som er økologiske. Kanskje har det også ledet tankene mot hva det egentlig betyr at noe er økologisk når det ikke lengre er bare en enkel råvare? Har man riktig god tid der man står og funderer, kan man kanskje også undres over hva slags regler det er, hvorfor er de som de er og hvem har bestemt at de skal være slik?