Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2007

Sammendrag

Sortene vi dyrker har ulike egenskaper på en rekke områder som er viktig i settepotetproduksjon. Faktisk kan en si at de aller fleste av kriteriene som er viktige i øvrig potetproduksjon, også er viktige ved dyrking av sertifiserte eller egne oppformerte settepoteter.

Sammendrag

Foredraget tok for seg rådgivning innen miljøspørsmål overfor jordbruket i Norge og presenterte norske regler og ordninger for redusere forurensing fra jordbruket.

Sammendrag

Foredraget tok for seg hvtebladprikk og hvetebrunflekk. Beskrivelse av symptomer, biologi, resistensutvikling og bekjempelse

Sammendrag

Forskningsresultater innenfor forebyggende og direkte tiltak for kontroll av rotugras i økologisk korndyrking ble gjennomgått. I løpet av kort tid vil det bli etablert en "link" til PDF filer med presentasjonene fra møtet i Rygge 27. novemer 2007.

Sammendrag

To stabilize organic cereal production systems it is necessary to control Canadian thistle (Cirsium arvense) and other perennial weed species. The aim of the two presented experiments (I and II) has been to evaluate the effects of mechanical treatment in spring combined with competition from a one season cover crop. In both experiments we used the same mixture of cover crops; phacelia (Phacelia tanacetifolia Benth.), common vetch (Vicia sativa L.), red clover (Trifolium pratense L.) and Italian ryegrass (Lolium multiflorum Lam.). The first experiment (I) was arranged in a complete factorial split-plot design. In this experiment different root burial depths and root lengths of C. arvense simulated different mechanical treatments. Use of cover crop was the single factor that most effectively reduced the gain of biomass of C. arvense. At the final harvest combined treatment of deep root burial (15 cm), short root length (5 cm) and cover crop reduced number of new shoots of C. arvense by 95% and root biomass by 97% compared to shallow burial and no cover crop. At minimum regenerative capacity of C. arvense the number of leaves were 2 to 6 for the treatment with cover crop and 4 to 8 for the treatment without cover crop. In the second experiment (II), which had a complete factorial design, ± ploughing in autumn was combined with different fallow strategies in spring before sowing the cover crop. The disc harrowing during the fallow period was performed either 2x when fallow lasted for 3 weeks, or 4x when fallow lasted for 6 weeks. Additionally, all combinations of ± ploughing in autumn and length of the fallow period were combined with ± ploughing before sowing the cover crop (all together 8 treatments). In two additional subplots shallow ploughing preceded the autumn ploughing treatment (± ploughing). Preliminary results from experiment II confirms in general the conclusions from experiment I. Combining soil tillage and competition from a fast growing cover crop have potential for retarding perennial weeds. The classical approach for controlling couch grass (Elymus repens) was confirmed in this experiment, the longer soil tillage period the better weed control, and the soil tillage period should be proceeded by a deep ploughing. Ploughing in the autumn gave no additional effect on couch grass. Best control of Canadian thistle was obtained when only shallow ploughing was performed in the autumn, followed by a 6 week soil tillage period (3 weeks was not tested here) in spring and early summer and completed by ploughing before sowing the green manure cover crop. In conclusion, the experiments showed that intensive soil tillage combined with competition from a cover crop gave promising results for weed control. Due to the positive effect of moderate tillage operations attention to factors as nutrient supply, soil structure and energy use may still be ensured while a satisfying weed control is obtained.

Sammendrag

Kløvereng i vekstskiftet øker meitemarkaktiviteten. Etter 10 år var det høyere antall og biomasse av meitemark i et økologisk kornsystem enn i to konvensjonelle. Det var ingen forskjell i meitemarkbiomasse mellom konvensjonelt og økologisk engsystem, men det var flere meitemark i det konvensjonelle. Flest grå meitemark ble funnet, deretter rosa og stor meitemark.

Sammendrag

I denne undersøkelsen har vi sett på muligheten for å klassifisere vekst/jordarbeidingsstatus på jordbruksarealer senhøstes ved hjelp av satellittbilder. Alt jordbruksareal i et ca. 11 km2 stort nedbørsfelt ved Borrevannet i Vestfold ble kartlagt høsten 2001. Bakkeobservasjoner av vekst og jordarbeidingsstatus på ca. 540 skifter ble koblet sammen med et satellittbilde (Landsat7 ETM+), tatt over samme området 1. november 2001. Ulike klassifiseringsmetoder ble testet på dette datasettet, og metoden diskriminant PLS ga best resultat totalt sett. Andelen riktig klassifiserte piksler var relativt lav (0-43 %) når informasjon om skiftegrenser ble utelatt, med en total nøyaktighet på 33 %. Klassene med flest observasjoner ble best identifisert. Resultatet ble vesentlig bedre når klassifiseringen ble gjort på skiftenivå (total nøyaktighet: 59 %). Dette ble gjort ved at hvert skifte ble tilordnet den klassen som flertallet av pikslene innenfor samme skifte havnet i. For de fire største klassene (størst samlet areal) høstpløying (HPL), stubb + vårpløying (SVP) og flerårig eng (EFÅ), kunne henholdsvis 59, 75 og 75 % av arealet identifiseres korrekt. For de øvrige klassene ble mindre enn 39 % av arealet riktig klassifisert, med unntak av klassen tung høstharving (59 %). Denne klassen var imidlertid bare representert ved to skifter. Klassifisering på skiftenivå forutsetter informasjon om skiftegrenser. Nøyaktigheten som kan oppnås med eksisterende datakilder kan imidlertid være mangelfull. Andelen små skifter var meget stor innenfor det kartlagte området, og skifter med mindre enn 40 daa utgjorde omtrent halve jordbruksarealet. Dette innebar at en del av pikslene på satellittbildet var såkalte blandingspiksler, altså piksler som omfatter et areal der mer enn en klasse er representert. Blandingspiksler bidrar med mye støy, og reduserer dermed presisjonen i klassifiseringen. Ved å fjerne de minste skiftene var det mulig å bedre klassifiseringen av de store klassene. I beste fall ble 63, 91 og 100 % av arealet i henholdsvis HPL, SVP og EFÅ riktig identifisert. Den relativt store klassen stubb med fangvekst (SKF) ble lett feilklassifisert som eng, og kunne i beste fall klassifiseres riktig på 32 % av arealet. Analysene indikerte at metoden kan forbedres ved å bruke satellittbilder med bedre romlig oppløsning, og sannsynligvis vil bilder med flere bånd og en større spektral oppløsning gi en bedre differensiering mellom klassene.