Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1986
Forfattere
Øystein JohnsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tron Eid Jo Heringstad Sveinung NerstenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Øystein AustaråSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn H. Brække T. Knudsen K. SexeSammendrag
Bakgrunnen for forsøksresultatene på Gislevoldmoen var en ca. 5 år gammel hogstflate hvor den naturlige foryngelse hadde uteblitt. Dette skyldtes flere forhold, men det er sannsynlig at etableringen av et meget tett og frodig «smyleteppe» etter hogsten var hovedårsaken. Dernest er lokaliteten sterkt utsatt for strålingsfrost i vekstperioden. Følgende behandlinger ble testet: urørt mark (kontroll), markberedt med Bräcke kultivator, flekksprøyting med herbicider, flekkgjødsling. Det ble nyttet to plantetyper, barrot og plugg, og tre «plantemetoder»: i urørt vegetasjon, i mineraljordflekk og i omvendt torv.Markberedningen gav de største utslag. Etter tre vekstår i urørt vegetasjon var avgangen ca. 45% for barrotplanter og 21 % for pluggplanter. For planter i markberedningsflekker var avgangen bare ca. 9% uansett plantetype og planteplass. Plantene i urørt vegetasjon hadde også lavest indeks for sunnhetstilstand, størst høstfrostfrekvens, lavere totalhøyde og kortest toppskudd i 1985. Flekksprøyting øket totalhøyde og toppskudd i 1985 og minsket høstfrostskader. Flekkgjødslingen gav utslag, men disse var ikke signifikante på 5%-nivået i 1985. I dette forsøket hadde pluggplantene bedre tilslag og vekst enn barrotplantene. Dette kan i noen grad forklares med en frostnatt som gav alvorlig skuddfrost allerede 12 døgn etter utplanting. Denne skadet hovedsakelig barrotplantene fordi disse hadde startet strekningsveksten.
Forfattere
Knut SolbraaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eivind Bauger Arnstein OrlundSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik Christiansen Anders EricssonSammendrag
Coniferous trees resist invasion of their phloem and xylem by microorganisms through an induced defence reaction; resin-filled reaction zones are formed around the infections to stop the intrusion. The efficacy of the reaction is supposedly dependent on an ample supply of carbohydrates. Two hypotheses were formulated: (i) phloem starch reserves are consumed by the defence reaction; (ii) trees low in phloem starch are vulnerable to infection. To test the hypotheses, stem sections of Picea abies trees were mass inoculated with a pathogenic blue-stain fungus, Ceratoscystis polonica, associated with the spruce bark beetle Ips typographus. Stem starch concentration was manipulated through girdling. Mass inoculation lead to a significant decrease in phloem starch concentration. Starch reserves of single trees were not correlated to their resistance to infection. Translocation capacity of the phloem is suggested critical for the defence reaction.