Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Forfattere
Kjersti Holt HanssenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjersti Holt HanssenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjersti Holt HanssenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Erik FramstadSammendrag
Vernet av skog har økt betydelig i Norge de siste 20 årene, men fremdeles er dagens skogvern bare knapt halvparten av målet om 10% skogvern som Stortinget har vedtatt. I denne rapporten har vi evaluert hvor godt dagens skogvern dekker skogens naturvariasjon, vern av store sam-menhengende skogområder, viktige naturtyper og leveområder for arter. Vi påpeker mangler og gir anbefaling om innretningen på nytt skogvern. Andel vernet skogareal i Norge er i dag 5,0% basert på data fra kartserien N50 og 4,0% basert på Landsskogtakseringens data. Det inngår ca 114 flere verneområder i beregningen basert på N50, og skogarealet er definert litt videre enn i Landsskogtakseringen. Andel vernet skog varierer mellom fylkene, med minst andel (1,4%-2,7%) for fylkene rundt Oslofjorden, Vest-Agder og på Vestlandet, og størst andel (6,3%-8,3%) for fylkene fra Nord-Trøndelag og nordover. Ifølge Landsskogtakseringens data er det mindre andel vernet produktiv skog (2,9%) enn skog generelt og særlig lav andel for skog på høy og svært høy bonitet (0,7%). Det er også lavere andel vernet skog i lavlandet (2,8% under 300 moh) og for «varme» vegetasjonssoner (boreonemoral, sørbo-real) (1,9%). Andel vernet skog er nokså lik for skog med ulike dominerende treslag. Vernet skog inneholder vesentlig større mengder død ved og har høyere andeler med gammel skog enn skog som ikke er vernet. I vernet skog er hele 75% av antall sammenhengende skogområder små og uten kjerneareal, men det er også 140 slike skogområder på mer enn 10 km2, de fleste i fylkene med mest vernet skog. Analyse av 20 viktige skogtyper for naturmangfoldet viser at 32% av arealet av kjente forekomster finnes i verneområder. Det er stor variasjon mellom naturtypene (fra knapt 12% for gammel blandingslauvskog til 53% for kalkbjørkeskog) og mellom fylkene (fra 12% i Hordaland til 49% i Finnmark). Det er imidlertid stor variasjon i hvor systematisk slike naturtyper er kartlagt, både i og utenfor verneområder. Andelen funn av skoglevende arter som er registrert i skog i verneområder, varierer forholdsvis lite mellom artsgruppene insekter, kar-planter, lav og sopp på landsbasis, fra 12% for karplanter til 18% for sopp. Det er imidlertid betydelig forskjell mellom fylkene i andelen av fylkets artsfunn som ligger i verneområder, fra 1,2% i Finnmark til 44% i Troms. Som for naturtyper er det stor variasjon mellom fylkene i kart-legging av ulike arter i og utenfor verneområder. Det er dermed betydelig usikkerhet knyttet til vurderingen av verneområdenes dekning av skogtyper og arter. Basert på målene for skogvernet, analysen av manglene ved dagens skogvern og fylkenes po-tensial for å dekke disse manglene, anbefaler vi følgende prioritering av nytt skogvern i årene framover: 1. Prioritering av kjente forekomster av viktige skogtyper med høy naturverdi og med lav dekning i dagens skogvern, spesielt i fylker med generelt lav dekning av skogvern og høyt press på skogarealene, samt arealer i lavlandet, i boreonemoral eller sørboreal sone. 2. Kjente verdifulle forekomster av andre viktige skogtyper, særlig arealer i lavlandet, i boreone-moral eller sørboreal sone. 3. Øvrig skog på produktiv mark uten stor påvirkning av intensivt skogbruk eller inngrep, særlig arealer i lavlandet, i boreonemoral eller sørboreal sone, eller andre områder med stor verdi for naturmangfoldet. 4. Store sammenhengende skogområder eller arealer som kan bidra til å skape større grad av økologisk sammenheng mellom eksisterende områder med vernet skog. Norge, verneområder, skog, naturvariasjon, naturtyper, arter, store områder, økologisk nettverk, mangelanalyse, prioritering av nytt vern KEY WORDS Norway, protected areas, forest, natural variation, nature types, species, large contiguous areas, ecological network, gap analysis, priorities for new conservation
Forfattere
Aksel GranhusSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Aksel GranhusSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
National parks are established to reduce human influence on nature and contribute to species conservation, biodiversity and ecological services. Other states of protection like the UNESCO world heritage sites, for example, are created for maintaining culturally important places or lifestyles. In the Matobo Hills (Zimbabwe) both states of protection are present, a national park and a world heritage site. In addition, the land outside the National Park belongs to two different systems of ownership, namely “common” (i.e. community-owned) and “not-common” (privately or governmentally owned) land. In this paper, we investigated how the state of protection and the ownership affected the land use and land cover. We derived maps using Landsat images from 1989, 1998 and 2014 by supervised classification with Random Forests. To compensate for the lack of ground data we inferred past land use and land cover from recent observations combining photographs, Google Earth images and change detection. We could identify four classes, namely shrub land, forest, patchy vegetation and agricultural area. The Matobo National Park showed a stable composition of land cover during the study period and the main changes were observable in the surroundings. Outside the national park, forest increased by about 7%. The common lands have changed substantially and their agricultural area decreased. We attribute this development to the Fast Track Land Reform, which took place in the early 2000s. Our approach shows that combining information on recent land cover with change detection allows to study the temporal development of protected areas.
Forfattere
Sebastian Sippel Jakob Zscheischler Martin Heimann Holger Lange Miguel D. Mahecha Geert Jan van Oldenborgh Friederike E.L. Otto Markus ReichsteinSammendrag
Daily precipitation extremes and annual totals have increased in large parts of the global land area over the past decades. These observations are consistent with theoretical considerations of a warming climate. However, until recently these trends have not been shown to consistently affect dry regions over land. A recent study, published by Donat et al. (2016), now identified significant increases in annual-maximum daily extreme precipitation (Rx1d) and annual precipitation totals (PRCPTOT) in dry regions. Here, we revisit the applied methods and explore the sensitivity of changes in precipitation extremes and annual totals to alternative choices of defining a dry region (i.e. in terms of aridity as opposed to precipitation characteristics alone). We find that (a) statistical artifacts introduced by data pre-processing based on a time-invariant reference period lead to an overestimation of the reported trends by up to 40 %, and that (b) the reported trends of globally aggregated extremes and annual totals are highly sensitive to the definition of a "dry region of the globe". For example, using the same observational dataset, accounting for the statistical artifacts, and based on different aridity-based dryness definitions, we find a reduction in the positive trend of Rx1d from the originally reported +1.6 % decade−1 to +0.2 to +0.9 % decade−1 (period changes for 1981–2010 averages relative to 1951–1980 are reduced to −1.32 to +0.97 % as opposed to +4.85 % in the original study). If we include additional but less homogenized data to cover larger regions, the global trend increases slightly (Rx1d: +0.4 to +1.1 % decade−1), and in this case we can indeed confirm (partly) significant increases in Rx1d. However, these globally aggregated estimates remain uncertain as considerable gaps in long-term observations in the Earth's arid and semi-arid regions remain. In summary, adequate data pre-processing and accounting for uncertainties regarding the definition of dryness are crucial to the quantification of spatially aggregated trends in precipitation extremes in the world's dry regions. In view of the high relevance of the question to many potentially affected stakeholders, we call for a well-reflected choice of specific data processing methods and the inclusion of alternative dryness definitions to guarantee that communicated results related to climate change be robust.
Sammendrag
We investigate a set of long-term river runoff time series at daily resolution from Brazil, monitored by the Agencia Nacional de Aguas. A total of 150 time series was obtained, with an average length of 65 years. Both long-term trends and human influence (water management, e.g. for power production) on the dynamical behaviour are analyzed. We use Horizontal Visibility Graphs (HVGs) to determine the individual temporal networks for the time series, and extract their degree and their distance (shortest path length) distributions. Statistical and information-theoretic properties of these distributions are calculated: robust estimators of skewness and kurtosis, the maximum degree occurring in the time series, the Shannon entropy, permutation complexity and Fisher Information. For the latter, we also compare the information measures obtained from the degree distributions to those using the original time series directly, to investigate the impact of graph construction on the dynamical properties as reflected in these measures. Focus is on one hand on universal properties of the HVG, common to all runoff series, and on site-specific aspects on the other. Results demonstrate that the assumption of power law behaviour for the degree distribtion does not generally hold, and that management has a significant impact on this distribution. We also show that a specific pretreatment of the time series conventional in hydrology, the elimination of seasonality by a separate z-transformation for each calendar day, is highly detrimental to the nonlinear behaviour. It changes long-term correlations and the overall dynamics towards more random behaviour. Analysis based on the transformed data easily leads to spurious results, and bear a high risk of misinterpretation.
Forfattere
Holger LangeSammendrag
Long time series of environmental variables are reflecting the dynamics of ecosystems. Data on climate, water, carbon, nutrients and other observables provide the key to understand terrestrial systems and to detect trends, systemic changes and responses, e.g. to changing climate, disturbances, or management. We present a number of diagnostic measures, based on symbolic dynamics or order statistics, which quantify the information content and the complexity of environmental time series. Three examples for the application of complexity measures in environmental sciences will be provided: Earth System Models and their ability to reproduce observations of Gross Primary Productivity, the dynamics of river runoff, and long-term behavior of ion concentrations in stream water from a monitoring site in Germany. Diagnostic measures of this kind provide data-analytical tools that distinguish different types of natural processes based solely on their dynamics, and are thus highly suitable for environmental science applications such as model structural diagnostics.