Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Nina SvartedalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Extensive landscape and vegetation changes are apparent within rural districts of Norway, especially as forest regrowth on abandoned agricultural land. Forest regrowth changes the landscape and vegetation heterogeneity, thus affecting management issues related to, for example, biodiversity and landscape aesthetics. By comparing up-to-date actual vegetation maps (AVMs), interpreted previous vegetation maps (IPVs), and potential natural vegetation maps (PNVs), we assess and quantify structural changes on a landscape level which are important for biological diversity and also the tourism industry. Our findings indicate that landscapes in rural districts of Norway have changed and that changes will continue in the future. The landscapediversity did not decrease from the 1970s until 2009. Further forest regrowth however, will lead to reduced landscape heterogeneity, while landscape connectivity will increase.
Sammendrag
Mange steder i Norge gror igjen med skog. I denne artikkelen beskriver vi endringene på Beitostølen, en gammel setergrend i sterk endring.
Sammendrag
The Norwegian landscape is changing as a result of forest regeneration within the cultural landscape, and forest expansion has impacts on accessibility, visibility, and landscape aesthetics, thereby affecting the country's tourism industry. This study aimed at identifying the potential areas of forest regeneration and anticipated subsequent landscape effects on different categories of tourist locations in southern Norway. Deforested areas with a potential for forest regeneration were identified from several map sources by GIS-analyses, and 180 tourist locations were randomly selected from the Norwegian national tourism database (Reiselivsbasen), and then buffered by 2 km radius for land cover classes. The findings revealed that approximately 15% of southern Norway has the climatic potential for future forest regeneration, in addition to 5% of cultivated land. Future forest regeneration will affect the landscapes surrounding the tourist locations of rural south Norway, and while the potential is nationwide, it is not uniformly distributed. Two important tourist landscape regions seem especially exposed to forest regeneration: the coastal heath region and the mountain landscapes. Large parts of these areas do not have sufficient numbers of domestic grazing animals necessary to maintain the present character of the landscape.
Sammendrag
Landskapet i Norge er i stadig endring og en viktig prosess er gjengroing i kulturlandskapet. Gjengroinga har ulike årsaker og konsekvenser, og de siste tiåra har samfunnet brukt store ressurser til fysisk bekjempelse gjennom rydding og skjøtsel. I denne artikkelen ser vi nærmere på konsekvensene av gjengroing i Norge gjennom resultater fra forskningsprosjektet ”Reiseliv og kulturlandskap - kjennetegn, forvalting og opplevelser” med arbeidstittel CULTOUR.
Sammendrag
I løpet av de siste hundre åra har skogarealet økt med over 50 prosent. Det forventes å øke betydelig i årene framover, spesielt i kyst- og fjellregionene, noe som får store konsekvenser for deler av turistnæringen som lever av utsikten til vårt fantastiske natur- og kulturlandskap.
Sammendrag
Forest regrowth in rural districts of Norway is currently leading to extensive landscape changes. We aim to quantify and understand the future impact of outfield forest regrowth following land-use abandonment on red-listed vascular plant species which are supposedly threatened by regrowth in Norway, i.e. species classified to habitats within the semi-natural landscape. Vascular plant species were defined by the Norwegian Red List and presence data was downloaded from the Norwegian GBIF-node, Artskart. A newly developed spatially explicit model of deforested semi-natural heaths and meadows in Norway was used to evaluate the vulnerability of red-listed plants to future forest regrowth. The results show that some red-listed species may be greatly affected, since they have most of their known populations within the modelled areas of future forest regrowth. The study also revealed that there are many methodological challenges in using museum databases for hypothesis testing. However, the use of such databases was clearly hypothesis generating, giving us many ideas for future studies.
Sammendrag
Beiting i utmark er den mest arealkrevjande næringa vi har i landbruket. I 2009 vart over 30% av landet bruka av 894 beitelag. Desse organiserte 78% av sauen og 29% av storfeet som beita i utmark.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Hardangervidda har store beiteressursar. Det finst jamt gode beite for sau over det meste av Vidda. Eit dyretal tilsvarande omlag 27 000 saueeiningar beita innafor granskingsområdet i 2007, og desse bruka 37 prosent av arealet. Sentrale delar av Vidda har lite eller ikkje sau. Det er store variasjonar i dyretal mellom beitelag, men det er få lag ein har grunn til å tru har for høgt beitebelegg. Det motsette er oftast tilfelle, og dei fleste beitelag burde ha rom for ei monaleg auke av dyretalet.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
I Skandinavia dannar fjellbjørkeskog eit belte mellom barskogen si øvre grense og snaufjellet. Dette beltet kan vera frå 100- 200 høgdemeter. Fleire sterke arealbruksinteresser er knytt til fjell bjørkeskogen. Tradisjonelt har mykje av norsk seterbruk foregått her. Husdyrbeiting i utmark blir fortsatt drive i stort omfang. Fjellbjørkeskogen er viktig også for fl eire ville dyr og fuglar som lever i overgangssona mellom snaufjell og skog. Mykje av reiseliv knytt til fjellet har basis i fjellbjørkeskogen der det meste av faste anlegg er lokalisert. Det same gjeld privat hyttebygging og andre anlegg knytt til friluftsliv og rekreasjon.