Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1998
Sammendrag
Et dyrkingssystemforsøk for sammenlikning av konvensjonell, integrert og økologisk planteproduksjon og husdyrhold er gjennomført ved Planteforsk forskingssenter Apelsvoll siden 1990. I denne rapporten presenteres fosfor- og kaliumbalansene i de seks ulike driftsformene i perioden 1990 - 1996, og resultatene drøftes i forhold til endringer i jorda fra 1988 til 1993 og 1996. Næringsbalansene ble beregnet på skiftenivå, som differansen mellom tilført og fjernet mengde fosfor og kalium. Vi gjør oppmerksom på at betegnelsen "plantetilgjengelig" her er brukt om den mengden fosfor og kalium som er ekstrahert ved AL-metoden. Begge de økologiske driftsformene og integrert husdyrhold hadde i gjennomsnitt negative fosfor- og kaliumbalanser. Kaliumunderskuddet var spesielt stort i økologisk husdyrhold. Det var i gjennomsnitt positive fosfor- og kaliumbalanser i konvensjonell og integrert planteproduksjon, men overskuddet av næringsstoff var lavt. Konvensjonelt husdyrhold hadde positiv fosforbalanse og negativ kaliumbalanse. På grunn av ulikt prøvedyp i 1988 og senere var det komplisert å vurdere endringene i jorda i de seks ulike driftsformene fra forsøksstart til 1996, men det var en betydelig nedgang i innholdet av plantetilgjengelig fosfor i matjordlaget i økologisk planteproduksjon og husdyrhold. Nedgangen i innholdet av plantetilgjengelig fosfor fra 1988 til 1996 var imidlertid betydelig også i driftsformer med positive fosforbalanser, og dette kan tyde på at fosfor bindes i tungt tilgjengelig form i jorda på forsøksfeltet. Det kan være rimelig siden feltet ikke har vært fulldyrka lenger enn siden 1975. I undergrunnsjorda, som har lavt innhold av plantetilgjengelig fosfor, var det imidlertid en økning i innholdet av plantetilgjengelig fosfor fra 1993 til 1996 i konvensjonell og integrert planteproduksjon, som hadde positive fosforbalanser. Endringene i innholdet av plantetilgjengelig kalium viste mindre samsvar med kaliumbalansene, men i økologisk planteproduksjon var det nedgang fra 1988 til 1996. I økologisk husdyrhold ble det imidlertid målt en økning, enda dette leddet hadde det største kaliumunderskuddet. Konvensjonell og integrert planteproduksjon hadde nedgang i innholdet av plantetilgjengelig kalium fra 1988 til 1996 til tross for en gjennomsnittlig positiv kaliumbalanse. Konvensjonelt og integrert husdyrhold hadde også nedgang i innholdet av plantetilgjengelig kalium fra 1988 til 1996, og dette stemmer godt med at kaliumbalansene i gjennomsnitt var negative for disse driftsformene. Resultatene viser at det ikke alltid lar seg gjøre å finne entydige sammenhenger mellom fosfor- og kaliumbalanser og endringer i innholdet av plantetilgjengelig næring i jorda. Forsøket har foreløpig ikke vist at endringene i næringsinnholdet i jorda i økologiske driftsformer er vesentlig annerledes enn endringene i konvensjonelle og integrerte driftsformer, men etter undersøkelser i ytterligere en vekstskifteperiode vil det sannsynligvis være mulig å komme med sikrere konklusjoner om dette.
Forfattere
Astrid JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Astrid JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
A Tviberg A Erstad A Skogen Samson ØpstadSammendrag
Historia om jordbruksdrifta på Tviberg kan framleis lesast godt ut av landskapet, sjølv om kulturlandskapet har endra seg etter at øya vart fråflytta i 1976. Med beiting og sviing på tradisjonell måte kan utmarksareala haldast i hevd. På innmarksarealet som vert svakt gjødsla må det setjast inn skjøtseltiltak i tillegg til beiting for å hindra framgang for sølvbunke og tiltakande tuedanning. I sørvendt liside veks m. a. kusymre, eik og kristtorn, indikatorartar for godt lokalklima og jordsmonn
Forfattere
T Garmo Samson Øpstad M Lystad P Kaland L EikSammendrag
Syklusen i lyngheidrift gir auka grasvekst og betre beitekvalitet i åra etter sviing. Etter 4-6 år vil røsslyng igjen vere dominerande. Tilveksten hjå lam av utegangarsau er større der det er gras- eller mosaikk av gras og lyngvegetasjon samanlikna med lyngdominert
Forfattere
H Waldeland Samson Øpstad M.L Lystad L.O Eik T.H Garmo K EikangerSammendrag
Registrering på Lygra i Hordaland syner at vinterforet er marginalt, og er samansett av lyng, gras, urter og tang. Vinterbeiting motverkar oppslag av trevegetasjon. Sauene tærer på kroppsreservane gjennom vinteren, men blodanalyser indikerer at næringsforsuninga er innan forsvarleg nivå. Medisinering mot innvollsnyltarar er naudsynt.
Forfattere
M Lystad Samson Øpstad T Garmo L Eik P KalandSammendrag
Villsauproduksjonen er ei driftsform som nyttar marginale beiteressursar. Villsauhald er ein god måte å skjøtta kystlyngheiane, kombinert med flekkvis sviing av aldrande lyng. Forholdet mellom lyng og gras påverkar slaktvekt og vektendring gjennom vinteren
1997
Forfattere
Jørgen TodnemSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Astrid JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
O Sandvik Arve Arstein Samson ØpstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag