Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1998
Forfattere
Astrid JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
A Tviberg A Erstad A Skogen Samson ØpstadSammendrag
Historia om jordbruksdrifta på Tviberg kan framleis lesast godt ut av landskapet, sjølv om kulturlandskapet har endra seg etter at øya vart fråflytta i 1976. Med beiting og sviing på tradisjonell måte kan utmarksareala haldast i hevd. På innmarksarealet som vert svakt gjødsla må det setjast inn skjøtseltiltak i tillegg til beiting for å hindra framgang for sølvbunke og tiltakande tuedanning. I sørvendt liside veks m. a. kusymre, eik og kristtorn, indikatorartar for godt lokalklima og jordsmonn
Forfattere
T Garmo Samson Øpstad M Lystad P Kaland L EikSammendrag
Syklusen i lyngheidrift gir auka grasvekst og betre beitekvalitet i åra etter sviing. Etter 4-6 år vil røsslyng igjen vere dominerande. Tilveksten hjå lam av utegangarsau er større der det er gras- eller mosaikk av gras og lyngvegetasjon samanlikna med lyngdominert
Forfattere
H Waldeland Samson Øpstad M.L Lystad L.O Eik T.H Garmo K EikangerSammendrag
Registrering på Lygra i Hordaland syner at vinterforet er marginalt, og er samansett av lyng, gras, urter og tang. Vinterbeiting motverkar oppslag av trevegetasjon. Sauene tærer på kroppsreservane gjennom vinteren, men blodanalyser indikerer at næringsforsuninga er innan forsvarleg nivå. Medisinering mot innvollsnyltarar er naudsynt.
Forfattere
M Lystad Samson Øpstad T Garmo L Eik P KalandSammendrag
Villsauproduksjonen er ei driftsform som nyttar marginale beiteressursar. Villsauhald er ein god måte å skjøtta kystlyngheiane, kombinert med flekkvis sviing av aldrande lyng. Forholdet mellom lyng og gras påverkar slaktvekt og vektendring gjennom vinteren
1997
Forfattere
Jørgen TodnemSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Astrid JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
O Sandvik Arve Arstein Samson ØpstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv Synnøve Sognnes Samson ØpstadSammendrag
Innblanding av 20, 40 og 80 m3 /daa med skjellsand og morenejord i brenntorvmyr ga auka avlinger i eit langvarig forsøk på Furenestet fagsenter. Undersøkingar i 94 og 95 viste at tilføring av begge typar materiale, gav noko auka jordtemperatur i veksetida, auka penetrometer motstand og auka infiltrasjon. Det vart i 1995 påvist auka materialtettleik, mindre nyttbart vatn og redusert porevolum ved tilførsel av skjellsand eller undergrunnsjord.