Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Sammendrag
Feltene er flerårige og fastliggende, de er lokalisert til Østlandet og Trøndelag. Resultater for avling og kvalitet oppsummeres for seks felt som har gått i fire år. Avlingsutslagene for fosfor- og kaliumgjødsling varierer mellom felt innen samme år og mellom år på enkeltfeltene.
Sammendrag
Moderat vårgjødsling har fordeler som redusert legdefare og minsket risiko for nitrogentap. Seinere i vekstsesongen har en mye bedre grunnlag for å anslå åkerens avlingspotensiale, og det kan suppleres med nødvendig nitrogen tilpasset bestandets behov. N-gjødsling ved begynnende skyting (Zadoks 49) i vårhvete gir vanligvis betydelig avlingsrespons i tillegg til å øke proteininnholdet. I høsthvete anbefales tidlig delgjødsling like før eller ved begynnende stråstrekking (Zadoks 30-31). Høsthvetesorter med sterk proteinkvalitet bør også ha en N-gjødsling ved skyting (Zadoks 55) for å sikre høyt proteininnhold.
Sammendrag
Artikkelen gir en samlet framstilling og diskusjon av nitrogengjødslingsanbefalingene som ble gitt våren 2001 i ulike jordbruksdistrikt.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
§ Bruk av husdyrgjødsel er sammenlignet med ulike kombinasjoner av N, P og K i mineralgjødsel på morenejord i Vang, Hedmark, siden 1922. Avlingsresultater for de siste fem årene er presentert her. § Avlingene uten gjødsel ligger i snitt på halvparten av nivået som en fikk ved bruk av 10 kg N, 2,5 kg P og 12 kg K pr. dekar § Av enkeltstoffene gav bruk av nitrogen fortsatt størst avlingsøkning, etterfulgt av fosfor og så kalium. Begge de sistnevnte viste positivt samspill med nitrogen § Ved bruk av fastgjødsel fra en biodynamisk gård, gav årlige mengder av 2, 4 og 6 tonn pr. dekar henholdsvis 84%, 94% og 97% av avlingsnivået en fikk med mengdene N, P og K som er nevnt ovenfor, gitt i mineralform § Balanse mellom tilførsel og bortførsel av nitrogen fikk en ved bruk av noe over 5 kg N/daa/år i mineralgjødsel, og med noe under 2 tonn husdyrgjødsel/daa/år
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Store mengder tang og tare høstes globalt til industrielt bruk, men betydelige mengder biprodukt mangler anvendelse og kan forårsake skader på miljøet ved tilbakeføring til havet. Potensialet for å bruk disse biprodukt i plantedyrking er derfor av interesse. Algefiberavfall fra en stor alginatfabrikk i Norge ble undersøkt med tanke på potensialet for jordforbedring og som næringskilde til poteter. Materialet inneholdt perlitt, som er et velkjent dyrkingsmedium, og som ble brukt for å filtrere fiberen i fabrikkprosessen. Virkningene på jordas vannlagringsevne og lufttilgang av å tilføre opp til 80% fiberavfall eller ren perlitt ble studert på fem vidt forskjellige jordtyper. Algefiberavfall hadde den samme virkningen som ren perlitt på lufttilgang og andelen av vann som ble tilbakeholdt ved lavt sug i jorda. Det hadde imidlertid en langt større virkning enn perlitt på vannmengden som ble bundet ved høyere sug. Den pantetilgjengelige vannmengden økte med 3.6 vol.% når et volum av 10% algefiber ble innblandet i jorda, mens økningen var bare 1.2 vol.% når det samme volumet med ren perlitt ble brukt. Disse virkningene var nokså like på alle jordtyper. Virkningene på potetavling og kvalitet av å spre 2 eller 4 Mg daa-1 algefiberavfall, ble sammenlignet med bruk av ulike mengder fullgjødsel. Algefiberavfallet inneholdt store mengder plantenæring. Uten gjødselbruk, økte potetavlingen med 30% og 70% ved bruk av hhv. 2 og 4 Mg daa-1algefiberavfall. Utslagene for algefiber var mindre, hhv. 7% og 17%, når det ble brukt en relativt stor mengde fullgjødsel i tillegg (12 kg N daa-1, 5,5 kg P daa-1 og 19 kg K daa-1). Virkningen av 1 Mg daa-1 algefiber ble anslått til å samsvare med bruk av 2-2,5 kg N i fullgjødsel. Bruk av algefiber gav lite utslag på jordas innhold av AL-ekstraherbart P K, Ca eller Mg, men innholdet av Na steg markert. Jordas elektriske ledningsevne steg likevel ikke til et uakseptabelt nivå. Etter bruk av algefiber ble en betydelig restmengde med mineral N funnet i jorda om høsten, men mesteparten av dette gikk tapt før raigraset som ble dyrket året etterpå kunne nyttiggjøre seg av det.
Sammendrag
Litteraturoversikten omfatter for det meste resultat fra norske og nordiske forsøk med gjødsling til blomkål. Det er vist til undersøkelser som er utført med N, P og K-mengder, gjødseltyper og gjødselfordeling, og hvordan tilførselen har påvirket konsentrasjonen i plantene, avlingen, kvaliteten og lagringsevnen. Det er også tatt med en kort oversikt over virkninger av mikronæringsstoff, svovel og kalsium. Til slutt er det gjort en vurdering av situasjonen, og påpekt problemstillinger som kan gi grunnlag for framtidig forsking på gjødsling til blomkål.
Sammendrag
Litteraturoversikten omfatter for det meste resultat fra norske og nordiske forsøk med gjødsling til gulrot. Det er vist til undersøkelser som er utført med N, P og K-mengder, gjødseltyper og gjødselfordeling, og hvordan tilførselen har påvirket konsentrasjonen i plantene, avlingen, kvaliteten og lagringsevnen. Det er også tatt med en kort oversikt over virkninger av mikronæringsstoff. Til slutt er det gjort en vurdering av situasjonen, og påpekt problemstillinger som kan gi grunnlag for framtidig forsking på gjødsling til gulrot.
Sammendrag
Litteraturoversikten omfatter for det meste resultat fra norske og nordiske forsøk med gjødsling til kepaløk. Det er vist til undersøkelser som er utført med N, P og K-mengder, gjødseltyper og gjødselfordeling, og hvordan tilførselen har påvirket konsentrasjonen i plantene, avlingen, kvaliteten og lagringsevnen. Det er også tatt med en kort oversikt over virkninger av mikronæringsstoff, svovel og kalsium. Til slutt er det gjort en vurdering av situasjonen, og påpekt problemstillinger som kan gi grunnlag for framtidig forsking på gjødsling til kepaløk.
Sammendrag
Et forsøk i 1999 sammenlignet nedmolding av ulike kløverarter til ulik tid i sesongen ("living mulch") og bruk av ulike mengder kløverhakk som dekkemateriale ("surface mulch"). Nedmolding av levende kløvermateriale hadde negative virkniger på nytteveksten, på grunn av konkurranse, mens bruk av dekkemateriale hadde god effekt.
Sammendrag
Modellutprøving ble foretatt på grunnlag av data fra 10 norske gjødslingsfeltforsøk med sommerkål, vinterkål og kepaløk dyrket på ulike jordarter i distrikt med ulik nedbør. Tilvekstkurver og N-opptaksmønsteret gjennom sesongen ble bestemt i alle forsøkene. På dette grunnlaget ble modellens funksjoner for vekst og N-gjenvinning forbedret.