Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Resultater for 1998-2004 er rapportert fra fire langvarige (25-28 år) jordarbeidingsforsøk, der konvensjonell høstpløying er sammenlignet med redusert jordarbeiding, som regel grunn harving bare om våren. Results for 1998-2004 are reported from four long-term (25-28 years) tillage trials, comparing conventional autumn ploughing with reduced tillage, normally spring harrowing only. Plant residues were retained during the period studied. The weather was somewhat wetter than the 1961-1990 normal. Results with reduced tillage were mostly similar to those seen in earlier trial periods. In Trial 1, mean grain yield was 95% with spring harrowing only versus autumn ploughing, 96% when harrowing in autumn was performed as well and 97% when the soil was ploughed every third year. In Trial 2 positive crop rotation effects were found both with and without ploughing, and reduced tillage gave 5% lower grain yield in this trial also. In Trial 3, tillage system did not affect yields of cereals grown in rotation with potatoes, but reduced tillage gave 12% lower potato yield than ploughing. Little difference in response to N fertilizer was found. In Trial 4, reduced tillage on large-scale (0.7 ha) plots gave 11% lower grain yields than annual ploughing, partly due to shallow sowing depth. No long-term trend in the yield responses to tillage was discernible in any trial, and between-year variability was similar with both ploughing and reduced tillage. Percentage yields with reduced tillage relative to annual ploughing correlated positively with rainfall in May and with mean air temperature in August. It is concluded that the reduced tillage systems studied are sustainable in terms of productivity, relative to labour, machinery and energy inputs. Likely benefits of such systems include higher levels of organic matter and aggregate stability in surface soil horizons, but a disadvantage is the need for frequent herbicide use to control perennial weeds.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Informasjon om den nye organisasjonen Bioforsk
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Populærvitenskapelig – N-gjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår
Lars T. Havstad
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Undersøkelser viser at tynne timoteigjenlegg kan ha behov for høstgjødsling i gjenleggsåret. Om våren i første engår er delt gjødsling, med hovedgjødslinga ved vekststart, den beste strategien.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
For å finne fram til hvilke sorter av bygg og vårhvete som egner seg best som dekkvekst ved gjenlegg av engsvingelfrøeng ble det i 2004 etablert gjenleggsforsøk i Telemark, Østfold og Aust-Agder med dekkvekstsortene ’Annabell’, ’Edel’ og ’Iver’ (bygg) og ’Bastian’, ’Bjarne’ og ’’Zebra’ (vårhvete). Hver av dekkvekstsortene ble etablert med to ulike såmengder, enten 380 og 260 spiredyktige korn/m² (bygg– sortene) eller 560 og 390 spiredyktige korn/ m² (vårhvetesortene). I middel for ulike såmengder og alle tre felta var kornavlingen til ’Annabell’ i gjenleggsåret om lag 31 og 58 prosent høyere enn de to andre byggsortene ’Iver’ og ’Edel’. Av hvetesortene kom ’Bastian’ signifikant dårligere ut avlingsmessig enn ’Bjarne’ (23%) og ’Zebra’ (33%). De største kornavlingen ble for alle sortene oppnådd på ruter som var sådd med største såmengde. Valg av dekkvekstsort hadde ingen sikker innvirkningen på frøavlingen i første engår. I middel for de tre felta var frøavlingen imidlertid høyest på ruter hvor det året før var brukt ’Zebra’ vårhvete og ’Annabell’ bygg som dekkvekst. I middel for sorter og alle tre felt var frøavlinga 5-6 prosent høyere på ruter hvor dekkveksten året før var sådd med redusert så– mengde enn med største såmengde. Økonomiske beregninger av inntekten i gjenleggsåret og første engår viste at ’Zebra’ og ’Annabell’ kom ut med best fortjeneste av henholdsvis vårhveteog byggsortene. På rutene med ’Annabell’ ble det beste økonomiske utbyttet oppnådd ved minste såmengde, mens såmengden av ’’Zebra’’ hadde liten innvirkning på inntektsresultatet. Forsøk over flere år er imidlertid nødvendig før en endelig anbefaling om valg av dekkvekstsort og såmengde av dekkveksten i gjenlegg til engsvingelfrøeng kan gis.