Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Undersøkelser " Jord fra Møystad høsten 2003 " Effekt av ulik gjødsling gjennom 80 år på lagring av ulike svovelfraksjoner i jord " Effekt av størrelsen på jordaggregat på innhold av ulike svovelfraksjoner Resultat Mer enn 97% av S var organisk bundet. Gjødsling med 6tonn fast storfegjødsel per daa og år økte innholdet av total S, organisk bundet S og karbonbundet S i jorda, men ikke 4 tonn og ikke gjødsling med sulfatsvovel tilført gjennom mineralgjødsel (fullgjødsel). Størrelsen på jordaggregat påvirket forholdet mellom de ulike svovelfraksjonene i jorda.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Endret (redusert) jordarbeiding påvirker både jordstrukturen og jordas moldinnhold. Ved slik praksis er halmrester på overflaten og fuktigere jordforhold med på å senke jordtemperaturen litt om våren, noe som trolig forsinker frigjøring av nitrogen fra jorda. Dessuten vil kanskje tettere jord øke N-tapet ved denitrifisering. På den annen side vil økt moldinnhold tilsi at N-frigjøring fra jorda økes noe på sikt, noe som kanskje vil redusere plantenes gjødslingsbehov. Som en konklusjon fra undersøkelsene på morenejord, kan vi si at endret jordarbeiding ikke ser ut til å påvirke plantenes generelle behov for N-gjødsel under forhold hvor man lykkes med et slikt system. I praksis vil det imidlertid ofte være slik at avlingsnivået ved redusert jordarbeiding begrenses av én eller flere faktorer (dårlig etablering, ugras osv.). I prinsippet vil dette redusere N-behovet noe, ut fra tankegangen om gjødsling etter forventet avlingsnivå. En viss økning i gjødselmengden vil imidlertid kompensere en del for nedsatt vekst ved f. eks. dårlig etablering. Dette kan trolig forsvares økonomisk , men ikke ut fra miljø- og ressurshensyn.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Relatively large declines in SOM have been found since 1952 at Kise Research Station and also since 1990 on many arable fields. There was little indication that SOM is now becoming stabilized. In both cases declines were greatest at high initial SOM levels. Several factors may have caused the declines, including more intensive tillage, lower use of leys and higher soil temperature. Two simple models suggest that soils with current SOM levels of 4%, 6% and 10%, respectively, may be expected to reach a possibly `critically" low level (3%) either in 80, 165 and 230 years (`one tenth" model) or in 30, 70 and 120 years (`fixed 1%" model).
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Mange grønnsaker har et stort N-behov for å sikre høy avling med god kvalitet. Dette kan føre til høy risiko for utvasking. Gjennom et 4-årig EU-prosjekt er det utviklet en fleksibel modell for beregning av N-gjødsling, utvasking og økonomisk utbytte i ulike vekstomløp. Modellen er ment som et planleggingsverktøy for optimalisering av vekstomløp og gjødslingsstrategier.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Mineral- og husdyrgjødsel er undersøkt i et gjødslingsforsøk i sørøst Norge. Resultater av avlinger, næringsstoffbalanse og jordanalyser ble presentert, og det ble gitt en oversikt over andre undersøkelser som er utført de siste 10-15 årene i forbindelse med dette forsøket.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Factorial combinations of N, P and K fertilizer have been compared with the use of farmyard manure at Møystad since 1922 in a seven-year crop rotation (3 ley, oat, potato, wheat, barley). Until 1982, low inputs of N fertilizer (22 kg ha-1) were used. In 1983, they were brought into line with current farming practice. This paper presents results of three subsequent rotations. Yields without any fertilizer were on average 48% of those with 100 kg N ha-1 in compound fertilizer, whilst those with 20, 40 and 60 Mg ha-1 farmyard manure were 81, 87 and 90%, respectively. Yields with other combinations of N, P and K declined in the order NP, NK, N, PK and K. When NPK fertilizer was used, apparent recoveries of applied fertilizer were close to 50% for N and K, and around 40% for P. Much lower values were found for nutrients applied singly. Balance between N supply and removal was indicated at rates of about 60 kg N fertilizer ha-1 in potatoes, 75 kg ha-1 in cereals and 90 kg ha-1 in leys. A surplus of P was found in all crops at all N levels, and of K in cereals and potatoes. In leys, K balance was achieved with an N supply of 90 kg N ha-1. Nutrient balance was indicated at a little below 20 Mg ha-1 yr-1 farmyard manure. Larger manure applications gave large nutrient surpluses, particularly of N. Soil reaction remained close to neutral with the use of calcium nitrate and manure, but declined with the use of ammonium nitrate. Manure use gave the highest amounts of available P, K and Mg in soil. Similar increases in total inorganic P were found with manure use as with fertilizer use, but amounts of organic P and total K were little affected.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Mange vanningsforsøk har vist at vanning til poteter er nødvendig, spesielt i de senere vekstfasene. Hvor tidlig vanning bør startes avhenger av potetens bruksområde. Strategien for styring av vanning for øvrig avhenger av jordtypen og de rådende værforholdene.
Sammendrag
Ulike metoder for behandling av dekkvekstens halm (vårhvete) er prøvd ut i to forsøk i rødkløver. Resultatene så langt tyder på at flere av de prøvde halmbehandlingene vil være fullt brukbare alternativ til fjerning av dekkveksthalmen i gjenlegg av rødkløver. Minst arbeids- og kostnadskrevende vil det være å kutte halmen ved hjelp av treskerens kutteutstyr (ledd B). Ved denne praksisen bør stubbehøyden ved tresking bør være så lav som mulig.
Sammendrag
Erfaringene så langt tilsier at kutting av frøhalmen, både ved første og andregangs tresking, er et avlingsmessig brukbart alternativ til dagens praksis med halmfjerning i frøeng av timotei og engsvingel. Ved en slik praksis bør stubbehøyden ved siste tresketid være så lav som mulig (helst under 10 cm). Er stubben ved tresking lang (> 15 cm) eller halmen ujevnt fordelt, bør stubb og kuttet halm snittes med en traktormontert halmsnitter like etter tresking. Det er viktig at halmen blir jevnt spredt på feltet slik at nye skudd raskt klarer å vokse gjennom halmlaget. Det er ingen sikre holdepunker for at kutting eller snitting av frøhalmen krever endret gjødslingspraksis i frøengene.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag