Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Sammendrag
Bakterien Erwinia amylovora kan gjøre stor skade på eple, pære og prydbusker i rosefamilien. Bakterien infiserer primært fruktblomstene, men kan også angripe nye blader og skudd. Sykdommen har hittil ikke blitt påvist i Norge i kjernefrukt (bortsett fra noen få tilfeller i privathager), kun i andre vertplanter som for eksempel mispelarter. Frem til november 2015 har import av vertplanter for pærebrann til Norge vært forbudt, men myndighetene har nå åpnet for import fra land hvor pærebrann er kjent å forekomme. Det var derfor ønskelig å få kunnskap om smittestatus i sendingene som i 2016 ble mottatt fra Nederland og Belgia. Disse sendingene bestod av om lag 150000 trær og grunnstammer av eple, Malus domestica. Det ble sendt inn og analysert 510 prøver (0,34%) fra Mattilsynets kontorer region Stor-Oslo, Region Øst og Region Sør og Vest. Alle prøver ble undersøkt med internasjonalt anbefalte og anerkjente analysemetoder. Erwinia amylovora ble ikke påvist i noen av prøvene.
Sammendrag
Bakterien Xanthomonas fragariae kan gjøre stor skade på jordbærplanter. Den ødelegger bladene, og kan i tillegg gi stygge, skjemmende flekker på begerbladene slik at kvaliteten på bærene blir dårlig. Sjukdommen har hittil ikke blitt påvist i Norge. I mange land med stor jordbærproduksjon har sjukdommen mange ganger ført til store tap. For å dokumentere status for Xanthomonas fragariae i Norge ble det på oppdrag av Mattilsynet gjennomført en landsomfattende kartleggingsundersøkelse i 2013, 2014 og 2015. Oppfølging av OK programmet i 2016 la først og fremst vekt på testing hos bærprodusenter med etablerte felt basert på importerte jordbærplanter. Virksomheter som startet produksjon basert på importerte planter i 2015 hadde høyest prioritet. Det ble sendt inn og analysert totalt 241 prøver fra Mattilsynets kontorer for Region Stor-Oslo, Region Øst, Region Midt og Region Sør-Vest. Alle prøver ble undersøkt med den internasjonalt anbefalte og anerkjente analysemetoden real-time PCR. Xanthomonas fragariae ble ikke påvist i noen av prøvene. Det er derfor grunn til å anta at denne skadegjøreren ikke finnes i Norge.
Sammendrag
Mørk ringråte er en karantenesykdom på potet og angriper også andre planter i søtvierfamilien. Den er forårsaket av bakterien Ralstonia solanacearum. Angrep av mørk ringråte fører til at potetplantens ledningsvev blir ødelagt og tilstoppet slik at riset visner, og det senere blir en brunfarget, ringformet råte i knollene. Skadegjøreren har ikke blitt påvist i Norge. Det er hvert år etydelig import av mat- og industripotet til Norge fra land hvor sykdommen forekommer. I sesong 2016 mottok NIBIO 160 prøver fra 13 forskjellig land og 47 forskjellige sorter. Disse ble analysert med den internasjonalt anerkjente metoden realtime PCR. Det ble ikke påvist smitte av mørk ringråte i noen av prøvene. Det ble analysert et relativt lite antall prøver i forhold til størrelsen på potetimporten i perioden, som kan stipuleres til om lag 60000 tonn.
Sammendrag
Bakterien Xanthomonas arboricola pv. pruni kan gi stor skade i planter av Prunus slekten, især plomme. Bakterien har ikke vært påvist i Norge før man begynte med systematisk kartlegging. Målsettingen for programmet i 2016 var å få mer kunnskap om utbredelse i Norge. Først og fremst skulle nyplantinger av plomme, søt- og sur-kirsebær i kommersielle frukthager undersøkes. Mattilsynet har organisert prøveuttaket. Det ble i 2016 totalt sendt inn 356 prøver for analyse, ingen av dem viste seg å inneholde smitte av bakterien Xanthomonas arboricola pv. pruni.
Forfattere
Anna Palmé Heli Fitzgerald Jens Weibull Åsmund Asdal Birgitte Lund Dag Terje Filip Endresen Elina Kiviharju Hjörtur Þorbjörnsson Morten Rasmussen Ulrika Carlson-NilssonSammendrag
The Nordic project “Ecosystem services: Genetic resources and crop wild relatives” was initiated with the long-term aim to assure conservation and sustainable use of the wild genetic resources associated with future food security. There is an increasing threat to crop wild relatives (CWRs) in nature and actions are therefore needed to safeguard these important resources. The Nordic project has resulted in two stakeholder workshops (Stockholm 2015, Vilnius 2016), a common homepage dedicated to Nordic CWR (www.nordgen.org/cwr), policy recommendations on CWR conservation and use and the first common Nordic conservation approach for CWRs. During the project, a common CWR checklist was created and prioritized. The most important crop wild relatives of the region, related to food and forage crops, were selected with use and value criteria. The in situ conservation planning identified potential complementary conservation sites for the priority species. These sites would conserve a maximum number of target taxa and their intraspecific variation by using ecogeographic land characteristic map categories of the region as a proxy for the adaptive scenarios of the priority taxa populations. The potential conservation sites are found in all the five countries (Denmark, Iceland, Finland, Norway and Sweden) across the Nordic region. Since the Nordic countries share many species and habitats across the region, the goal is that joint conservation planning on the Nordic level should make national conservation activities more efficient. The project is funded by Nordic Council of Ministers.
Sammendrag
Climate change is likely to be one of the most important factors affecting our future food security. To mitigate negative impacts, we will require our crops to be more genetically diverse. Such diversity is available in crop wild relatives (CWRs), the wild taxa relatively closely related to crops and from which diverse traits can be transferred to the crop. Conservation of such genetic resources resides within the nation where they are found; therefore, national-level conservation recommendations are fundamental to global food security. We investigate the potential impact of climate change on CWR richness in Norway. The consequences of a 1.5 and 3.0 °C temperature rise were studied for the years 2030, 2050, 2070, 2080 and then compared to the present climate. The results indicate a pattern of shifting CWR richness from the south to the north, with increases in taxa turnover and in the numbers of threatened taxa. Recommendations for in situ and ex situ conservation actions over the short and long term for the priority CWRs in Norway are presented. The methods and recommendations developed here can be applied within other nations and at regional and global levels to improve the effectiveness of conservation actions and help ensure global food security.
Forfattere
Morten RasmussenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Zhibo HamborgSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Shuxin Han Yanling Gao Guoquan Fan Wei Zhang Cailing Qiu Shu Zhang Yanju Bai Junhua Zhang Carl Jonas Jorge SpetzSammendrag
This study reports the findings of a distinct Potato virus Y (PVY) isolate found in Northeast China. One hundred and ten samples (leaves and tubers) were collected from potato plants showing mosaic symptoms around the city of Harbin in Heilongjiang province of China. The collected tubers were planted and let to grow in a greenhouse. New potato plants generated from these tubers showed similar symptoms, except for one plant. Subsequent serological analyses revealed PVY as the causing agent of the disease. A novel PVY isolate (referred to as HLJ-C-44 in this study) was isolated from this sample showing unique mild mosaic and crisped leaf margin symptoms. The complete genome of this isolate was analyzed and determined. The results showed that HLJ-C-44 is a typical PVY isolate. Phylogenetic analysis indicated that this isolate belongs to the N-Wi strain group of PVY recombinants (PVYN-Wi) and also shared the highest overall sequence identity (nucleotide and amino acid) with other members of this strain group. However, recombination analysis of isolate HLJ-C-44 revealed a recombination pattern that differed from that of other PVYN-Wi isolates. Moreover, biological assays in four different potato cultivars and in Nicotiana tabacum also revealed a different phenotypic response than that of a typical PVYN-Wi isolate. This data, combined, suggest that HLJ-C-44 is a novel PVY recombinant with distinct biological properties.
Sammendrag
Pine wood nematode (PWN), Bursaphelenchus xylophilus, is a threat for pine species (Pinus spp.) throughout the world. The nematode is native to North America, and invaded Japan, China, Korea, and Taiwan, and more recently Portugal and Spain. PWN enters new areas through trade in wood products. Once established, eradication is not practically feasible. Therefore, preventing entry of PWN into new areas is crucial. Entry risk analysis can assist in targeting management to reduce the probability of entry. Assessing the entry of PWN is challenging due to the complexity of the wood trade and the wood processing chain. In this paper, we develop a pathway model that describes the wood trade and wood processing chain to determine the structure of the entry process. We consider entry of PWN through imported coniferous wood from China, a possible origin of Portuguese populations, to Europe. We show that exposure increased over years due to an increase in imports of sawn wood. From 2000 to 2012, Europe received an estimated 84 PWN propagules from China, 88% of which arose from imported sawn wood and 12% from round wood. The region in Portugal where the PWN was first reported is among those with the highest PWN transfer per unit of imported wood due to a high host cover and vector activity. An estimated 62% of PWN is expected to enter in countries where PWN is not expected to cause the wilt of pine trees because of low summer temperatures (e.g., Belgium, Sweden, Norway). In these countries, PWN is not easily detected, and such countries can thus serve as potential reservoirs of PWN. The model identifies ports and regions with high exposure, which helps targeting monitoring and surveillance, even in areas where wilt disease is not expected to occur. In addition, we show that exposure is most efficiently reduced by additional treatments in the country of origin, and/or import wood from PWN-free zones. Pathway modelling assists plant health managers in analyzing risks along the pathway and planning measures for enhancing biosecurity.