Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1998
Sammendrag
I Program for terrestrisk naturovervåking (TOV) ble det samlet inn jordvann fra fire over-våkingsflater i 1997. Disse ligger på Lund (Rogaland), Solhomfjell (Aust-Agder), Møsvatn (Telemark) og Gutulia (Hedmark). Flatene ligger i områder med blåbærskog. Fra overvåkingen startet i 1991 og frem til 1997 har det blitt registrert en nedgang i jordvannets pH fra henholdsvis 4,96 til 4,26 (medianverdier) og konsentrasjon av Ca2+ i 15 cm sjiktet på Lund fra 1,53 til 0,26 (medianverdier). Nedbør og kronedrypp fra Lund hadde også lavere pH samt høgere konsentrasjon av SO42- og Cl- enn det som var tilfelle på de andre flatene. Det var imidlertid ingen tegn på dårligere skogvitalitet på Lund som følge av forholdene nevnt over. Generelt for alle flatene var det store årlige variasjoner i konsentrasjonen av Ca2+, Mg2+, K+ og tot-Al i jordvannet i 5 cm sjiktet, mens konsentrasjonen og variasjonen avtok nedover i jorda. Alle flatene hadde lave konsentrasjoner av NH4-N og NO3-N i jordvannet (nær deteksjonsgrensen på henholdsvis 0,05 og 0,02 mg/l) i hele overvåkings-perioden. Det er sannsynligvis flere årsaker til de endringene som observeres i jordvannet. Dette er forhold som bør følges nøye videre i TOV.
Forfattere
M. Bendz-Hellgren Katriina Lipponen Halvor Solheim Iben Margarethe ThomsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Guro BrodalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Changes in the ectomycorrhizal fungus flora were studied in connection with nitrogen addition and removal experiments in a Norway spruce forest at Gårdsjön, W Sweden during a 5-year period. The above-ground ectomycorrhizal fruit body production was recorded from permanent transect plots, and the below-ground mycorrhizal fine-roots density and morphotype differentiation were studied from soil core samples from the surface root layer. The experiments were performed by adding N-enriched and N-free water, respectively, by means of sprinkling systems. Ammonium nitrate (about 35 kg N ha−1 yr−1) was added to catchment G2 NITREX, whereas at adjacent catchment G1 ROOF ambient N deposition was removed by means of a roof. The addition of N led to a rapid and substantial decrease in species diversity and fruit body production of most species in the NITREX catchment, representing one of very few biological responses to the treatments at Gårdsjön. Stress-intolerant groups such as the initially-dominant genus Cortinarius were almost absent after 5 yr of N addition. Only one dominant species (Cantharellus tubaeformis) increased fruit body production after treatment. In the nitrogen removal (G1 ROOF) experiment, the fruit body production increased strongly the first years, but then declined. No response in the below-ground mycorrhiza and fine-root density and diversity was found. All fine roots had developed ectomycorrhiza. The difference in response above ground and below ground indicates that: (1) the fruit-body producing macrofungi play a minor role below ground, and that (2) there is probably a considerable time-lag in the mycorrhizal fine-root versus fruit body production response to enhanced N levels.
Forfattere
Andries W. Boxman Kai Blanck Tor Erik Brandrud B. A. Emmett Per Gundersen Rene F. Hogervorst O. Janne Kjønaas Hans Persson Volkmar TimmermannSammendrag
Enhancement of the atmospheric N deposition is a serious threat for the structure and function of ecosystems. Here we evaluate the ecological effects of excess N with respect to changes in vegetation and soil biota in a series of experiments along a N gradient across Europe. The aim of this project (NITREX: N saturation EXperiments) is to assess the risk of N saturation and the reversibility of N saturation. At the experimental sites with a low-to-moderate input, N was added (n = 3), while at sites with a high input, N was removed by means of a transparent roof (n = 4). The experiments started between 1989 and 1991. Across the N gradient a positive correlation was found between the N concentration in deposition or soil solution with the N concentration in the needles and in general a negative correlation with the base cations K and Mg. In the N-addition plots there was a tendency towards a decreasing nutrient status of the needles, whereas at one site N-removal led to an improvement. Addition of N hardly affected fine-root biomass production, whereas signs of growth increase were recorded when the input was reduced. Tree growth was accelerated upon input reduction at two of three sites. Manipulation of N input did not alter the decomposition rate, although significant differences between sites were noted. Manipulation of the N input hardly affected the biomass of fungi and bacteria, but a negative relation between the N-addition and part of the soil fauna may be present among sites.
1997
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne-Marte Tronsmo Leif SundheimSammendrag
Dyrking av belvgekster er en nødvendig del av vekstskiftet ved økologisk jordbruk. Rødkløver i eng er imidlertid lite varig. Det observeres vanligvis som dårlig plantebestand om våren. Fagseksjon i økologisk landbruk på Helgeland (FØLH) har hatt spesielle problemer med overvintring av kløver i flerårig eng hos sine dyrkerene. Det kan være biotiske og biotiske årsaker til at kløveren dør ut. En viktig årsak til utgang av kløver i SørNorge er kløverråte. Målsettingen med dette arbeidet var å avklare om plantepatogene sopp er årsaken til utgang av kløver i flerårig eng ved økologisk dyrking. Det ble lagt vekt på å avklare om kløverråte var årsaken til skaden, eller om andre biotiske skadegjørere var viktige. For å nå denne målsettingen var det nødvendig å diagnostisere skadegjørere på kløver fra FØLH prosjekt. De identifiserte potensielle skadegjørere fra kløver ble så testet for evne til å forårsake sjukdom på friske kløverplanter.