Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2013
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Furuskytte har lenge vært kjent som en skadegjører i planteskoler. Lenger sør i Europa har furuskytte vært regnet som en av de viktigste skadegjørerne i furuforyngelser. De senere årene er det også registrert mye skade på furuforyngelse i de sørlige deler av Norge med et toppår i 2001. Mildvær med mye fuktighet på ettersommeren og høsten gir soppen gode betingelser for infeksjoner.
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Granrustsoppen angriper unge nåler. Sterke og gjentagende angrep kan gi tilveksttap. Størst skade gjør imidlertid soppen i juletreplantasjer. Fuktige forhold i infeksjonsfasen er viktig. I de siste 20 årene har det i varierende grad vært observert sterke angrep. Om det er klimaendringer eller bare tilfeldige variasjoner som er årsaken er usikkert.
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
l år har eineren blitt utsatt for vinterskader over store deler av landet. Mer bekymringsfullt er den økende einertørken som har pågått noen få år nå. Årsaken er en sopp, Passalora juniperina, som ble registrert for første gang i Norge i 2012. Fram til nå er denne soppen funnet mange steder i Sør-Norge. Om den er ny i Norge, eller om den nå har en oppblomstring på grunn av klimaendringer er vanskelig å si.
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Mange sopper har sporer som kan spres over lange avstander og dermed være blant organismene som raskt kan etablere seg på nye steder om klimaet tillater det. Det er derfor mange sopparter blant klimavinnerne. De kan plasseres i forskjellige kategorier alt etter deres levested i dag og hvilken skade de gjør. Adoptert fra en serie om klimavinnere blant insekter i Norsk Skogbruk i 2009 med bidrag hovedsakelig fra seniorforskerne Paal Krokene og Bjørn Økland, kan den samme inndelingen også brukes på de patogene soppene.
Sammendrag
Ospeflekk er en forholdsvis ukjent skadegjører som i forrige århundre bare var rapportert noen få ganger i Norge. De siste 10 årene har det imidlertid skjedd en eksplosjonsartet oppblomstring, noe som kan skyldes endringer i klima. Og soppen ser ut til å spre seg til nye områder.
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Common juniper (Juniperus communis) hosts not many pests or pathogens, but recently increasing needle blight has been observed in Norway. During a survey the needle blight was recorded in many parts of southern Norway but not above 550 m a.s.l., and it has been found both in forests, pastures and gardens. Trees are affected differently; some trees seem to be unaffected, while other trees may be killed. The cause of the disease is a fungus in the family Mycosphaerellaceae hitherto not reported from Norway. In forest pathology literature it has been named Stigmina juniperina, but also Asperisporium juniperinum. However, based on results of molecular sequence analyses it is proposed here that a more appropriate name should be Passalora juniperina (Georgescu & Badea) H. Solheim comb. Nov.
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Vi har to arter av rotkjuke i Norge, gran- og fururotkjuke. Som navnet sier så har de hvert sitt treslag som hovedvert, men begge kan gå på andre treslag, også løvtrær. Soppens spesielle biologi gjør at en kan forvente økende råteproblemer grunnet klimaendringer. Mer stormaktivitet gir mer rotrykking og lettere tilgang for rotkjuke, mens mildere klima med lengre vekstsesong gjør at perioden med sikker hogst blir kortere.
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
I 2009 ble rødbandsoppen registrert for første gang i Norge. De første årene var angrepene forholdsvis beskjedene, men våren 2012 ble det registrert sterke angrep i enkelte bestand. Rødbandsjuke har de siste 20 årene i stadig større omfang gjort skade på mange forskjellige furuarter og blir derfor regnet som en av de store klimavinnerne.
Sammendrag
A survey to identify ophiostomatoid fungi that infect wounds on native Norwegian and Swedish broadleaved trees was undertaken during summer 2004. A fungus resembling a species of Sporendocladia was commonly isolated from the exposed cambium and inner bark of wounds. Morphological examination and comparisons of DNA sequence data for the ITS and 5.8S regions of the rRNA gene region led to its identification as Sporendocladia bactrospora. Pathogenicity trials on young Populus tremula and Betula pubescens trees showed that S. bactrospora is capable of causing lesions on these trees. There have been few previous reports of S. bactrospora, and in most cases, these have been as saprophytes on wood. In contrast, results of this study show that it is a common inhabitant of freshly made wounds on native broadleaved trees in Scandinavia, and it appears to contribute to staining of wood.