Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

NIBIO POP → NIBIO Rapport → NIBIO Bok → Våre poenggivende vitenskapelige publikasjoner →

2008

Forfattere

Helge Sjursen

Sammendrag

Stemorsblom tilhører den biologiske gruppen vinterettårige ugras, men noen former kan også være sommerettårig, toårig eller kortvarig flerårig. Den voksne planten er 15-35 cm høy med sterkt greinet pålerot. Stengelen er nedliggende, oppstigende eller opprett, vanligvis kantet, tydelig furet og greinet. Bladene er stilkete, breitt lansettformet til eggformet, og grovt, men sparsomt tannet, for det meste snaue. Dominerende blomsterfarge: hvit, gul og fiolett. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Blomstring i mai-september. Forekommer i grasmark, åpen åker, på avfallsplasser og langs veikanter. Liker lett, sur til nøytral jord. Opptrer som ugras i hager, parker, naturlig eng og alle slags åkerkulturer. Som ugras er likevel åkerstemorsblom viktigere. Forebyggende tiltak: Forhindre frøspredning, kalking. Kjemiske tiltak: Motstandsdyktig (resistent) mot mange kjemiske ugrasmidler, særlig sulfonylureapreparater.

Forfattere

Helge Sjursen Inger Sundheim Fløistad

Sammendrag

Kjempebjørnekjeks er en fremmed art i Norge. Arten har negativ virkning på stedegent biologisk mangfold, og det er derfor behov for tiltak for å unngå ytterligere spredning. Plantene kan bekjempes med glyfosat (Roundup) eller ved oppgraving av rotstokker i mindre bestander. dersom en ønsker å beholde bunnvegetasjon av grasarter, er lavdosemidlene Harmony eller Harmony Plus effektive. Avkutting av stengler eller skjermkutting fører til ny vekst eller dydannelse av blomsterknopper

Forfattere

Helge Sjursen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Helge Sjursen

Sammendrag

Powerpoint-presentasjon: Rapport: "Erfaringer med bekjempelse av fremmede planter i Oslo 2007", tiltak v/ Friluftsetaten. Bioforsk Plantehelse: Forslag til justeringer. Kjempebjørnekjeks: Forsøk ved Bioforsk Plantehelse , kort om biologi, kort om forsøksresultater, tiltak v/ Friluftsetaten og forslag til justeringer.

Forfattere

Trond Hofsvang

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Trond Hofsvang

Sammendrag

Introduksjon: VIPS er et web-basert rådgivningssystem laget for å hjelpe norske bønder i bekjempelsen av skadedyr, sjukdommer og ugras i korn, grønnsaker og frukt. VIPS ble etablert i 2001 som et samarbeidsprosjekt mellom Bioforsk og Norsk Landbruksrådgivning finansiert av Landbruks- og matdepartementets handlingsplan for å redusere riskoen ved bruk  av plantevernmidler. Formålet med VIPS er å gi informasjon til rådgivere og bønder for en riktigere bruk  av plantevernmidler. Metoder: Værdata fra 80 værstasjoner i Bioforsks landbruksmeteorologiske tjeneste (LMT) som er utplassert i viktige jordbruksområder, danner grunnlaget for varslingsmodellene sammen med værmelding fra Det norske meteorologiske institutt og biologiske feltobeservasjoner innsamlet av Norsk Landbruksrådgivning. Resultater: I 2008 er fem skadeinsekter med i VIPS: to av disse, eplevikler (Cydia pomonella) og rognebærmøll (Argyresthia conjugella), er viktige skadegjørere i eple i norske frukthager. For begge artene brukes klimadata og biologiske observasjoner i varslingsmodellene. For eplevikler inkluderes døgngrader (temperatur ved solnedgang), fangst i feromonfeller og kronbladfall i modellen. Døgngrader (tidpunkt for optimal sprøyting), mengde rognebær, prosent rognebær med larver, prosent parasitterte larver og blomstring inngår som parametre i modellen for varsling av angrep av rognebærmøll. Konklusjon: Bruken av VIPS er gratis og tilgjengelig for alle på www.vips-landbruk.no og er et viktig verktøy for å fremme bruken av integrert bekjempelse av planteskadegjørere i Norge.

Forfattere

Helge Sjursen

Sammendrag

Åkerkål tilhører den biologiske gruppen sommerettårige ugras. Planten har en tykk pålerot, og kan bli 30-80 cm høy. Stengelen er greinet. Nedre blad er grønne og hårete, og buktfinnete med stor endelapp. Midtre og øvre blad er hele, glatte og blådogget, sittende med stengelomfattende bladører. Planten har sterkt gule blomster i enden av stengel og greiner. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Forekommer i dyrket mark og på avfallsplasser, på rå til noe vassjuk jord. Opptrer som ugras i alle slags åkerkulturer, men er på tilbakegang. Hindring av frøkasting er viktig forebyggende tiltak. Av mekaniske tiltak er ugrasharving og radrensing aktuelle. Det finnes flere effektive ugrasmidler.

Forfattere

Helge Sjursen

Sammendrag

Åkerreddik tilhører den biologiske gruppen sommerettårige ugras. Planten har en kort og kraftig pålerot, og kan bli 30-60 cm høy. Stengelen er greinet og nederst stivhåret. Bladene på nedre del av stengelen er finnet med stor endefinne. Øvre blad er mindre, avlange, hele eller fjærformet fliket eller tagget. Alle blad er grasgrønne og ruhåret. Planten har de bleikgule eller kvite blomstene i enden av stengel og greiner. Kronbladene har tydelige årer. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Forekommer på dyrket mark, veikanter, avfallsplasser og grusstrand, mest på kalkfattig grunn. Er på tilbakegang. Opptrer som ugras i alle slags åkerkulturer, men særlig i vårkorn. Leddskulpene brytes lett av i leddene, og "smånøttene" er vanskelig å rense fra korn. Hindring av frøkasting er viktig forebyggende tiltak. Av mekaniske tiltak er ugrasharving og radrensing aktuelle. Det finnes flere effektive ugrasmidler.

Forfattere

Helge Sjursen

Sammendrag

Åkersennep tilhører den biologiske gruppen sommerettårige ugras. Planten har en kort og kraftig pålerot, og kan bli 30-60 cm høy. Stengelen er greinet øverst og stivhåret. Bladene er ruhårete og omvendt eggformet med ujevne tagger, eller er buktfinnet. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Forekommer på dyrket mark, avfallsplasser og veikanter. Foretrekker næringsrik og kalkrik leirjord, og vokser dårlig på sur jord. Opptrer som ugras i alle slags vårsådde kulturer, spesielt vårkorn, men finnes også i høstkorn og første års eng, men er på tilbakegang. Hindring av frøkasting er viktig forebyggende tiltak. Av mekaniske tiltak er ugrasharving og radrensing aktuelle. Det finnes flere effektive ugrasmidler.

Forfattere

Helge Sjursen

Sammendrag

Åkerstemorsblom tilhører den biologiske gruppen sommerettårige ugras, men kan i milde vintre også opptre som vinterettårig. Den voksne planten er 10-30 cm høy med tynn pålerot. Stengelen er mer eller mindre liggende, sjelden opprett, oftest noe greinet, kantet, glatt eller svakt håret. Bladene er bredt eggeformete med små innskjæringer i bladranden. Blomstene er små og lyse, med gule, ofte nesten hvite kronblad, de to øvre av og til fiolette. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Blomstring fra mai til september. Forekommer i åker, veikanter og på avfallsplasser. Vokser på de fleste jordtyper, unntatt vassjuk jord. Opptrer som ugras i hager, parker og alle typer åkerkulturer, særlig i åpne radkulturer. Forebyggende tiltak og mekaniske tiltak som for andre sommerettårige ugras, for eksempel meldestokk. Motstandsdyktig (resistent) mot mange kjemiske ugrasmidler, særlig sulfonylureapreparater.