Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Soleihov tilhører den biologiske gruppen flerårig stedbundne ugras med trevlerot. Den voksne planten er 20-40 cm høy, med en kort flerhodet rotstokk og trevlerot med lange, strengliknende rottrevler. Stengelen er oppstigende eller opprett, glatt, saftig, litt greinet øverst, og grønn med brunlig tone. Bladene ved grunnen er langstilkete, stengelbladene kortstilket eller sittende. Alle blad er nyreformet-trekantet, mer eller mindre hjerteformet ved basis, kantene rundtannet. Planten har skinnende gule blomster, som er enslige på furete blomsterskaft. Blomstring i mai-juni. Det finnes to uklare varieteter i Norge, vanlig soleihov og fjellsoleihov. Forekommer i grasmark og myrlendte områder, langs elver og grøfter, sumpskog, sump og vannkanter. Liker fuktig til vassjuk jord, særlig i halvskygge. Opptrer som ugras i naturlig eng og beite, men er sjelden noe stort problem i dag. I den grad det er behov for bekjempelse, vil trolig ulike mekaniske tiltak, for eksempel oppgraving av røttene, være best egnet. Siden arten vokser fuktig, ofte i nærheten av vannkilder, er det ikke tilrådelig å bruke kjemiske ugrasmidler.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Stemorsblom tilhører den biologiske gruppen vinterettårige ugras, men noen former kan også være sommerettårig, toårig eller kortvarig flerårig. Den voksne planten er 15-35 cm høy med sterkt greinet pålerot. Stengelen er nedliggende, oppstigende eller opprett, vanligvis kantet, tydelig furet og greinet. Bladene er stilkete, breitt lansettformet til eggformet, og grovt, men sparsomt tannet, for det meste snaue. Dominerende blomsterfarge: hvit, gul og fiolett. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Blomstring i mai-september. Forekommer i grasmark, åpen åker, på avfallsplasser og langs veikanter. Liker lett, sur til nøytral jord. Opptrer som ugras i hager, parker, naturlig eng og alle slags åkerkulturer. Som ugras er likevel åkerstemorsblom viktigere. Forebyggende tiltak: Forhindre frøspredning, kalking. Kjemiske tiltak: Motstandsdyktig (resistent) mot mange kjemiske ugrasmidler, særlig sulfonylureapreparater.
Forfattere
Helge Sjursen Inger Sundheim FløistadSammendrag
Kjempebjørnekjeks er en fremmed art i Norge. Arten har negativ virkning på stedegent biologisk mangfold, og det er derfor behov for tiltak for å unngå ytterligere spredning. Plantene kan bekjempes med glyfosat (Roundup) eller ved oppgraving av rotstokker i mindre bestander. dersom en ønsker å beholde bunnvegetasjon av grasarter, er lavdosemidlene Harmony eller Harmony Plus effektive. Avkutting av stengler eller skjermkutting fører til ny vekst eller dydannelse av blomsterknopper
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Powerpoint-presentasjon: Rapport: "Erfaringer med bekjempelse av fremmede planter i Oslo 2007", tiltak v/ Friluftsetaten. Bioforsk Plantehelse: Forslag til justeringer. Kjempebjørnekjeks: Forsøk ved Bioforsk Plantehelse , kort om biologi, kort om forsøksresultater, tiltak v/ Friluftsetaten og forslag til justeringer.
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
Introduksjon: VIPS er et web-basert rådgivningssystem laget for å hjelpe norske bønder i bekjempelsen av skadedyr, sjukdommer og ugras i korn, grønnsaker og frukt. VIPS ble etablert i 2001 som et samarbeidsprosjekt mellom Bioforsk og Norsk Landbruksrådgivning finansiert av Landbruks- og matdepartementets handlingsplan for å redusere riskoen ved bruk av plantevernmidler. Formålet med VIPS er å gi informasjon til rådgivere og bønder for en riktigere bruk av plantevernmidler. Metoder: Værdata fra 80 værstasjoner i Bioforsks landbruksmeteorologiske tjeneste (LMT) som er utplassert i viktige jordbruksområder, danner grunnlaget for varslingsmodellene sammen med værmelding fra Det norske meteorologiske institutt og biologiske feltobeservasjoner innsamlet av Norsk Landbruksrådgivning. Resultater: I 2008 er fem skadeinsekter med i VIPS: to av disse, eplevikler (Cydia pomonella) og rognebærmøll (Argyresthia conjugella), er viktige skadegjørere i eple i norske frukthager. For begge artene brukes klimadata og biologiske observasjoner i varslingsmodellene. For eplevikler inkluderes døgngrader (temperatur ved solnedgang), fangst i feromonfeller og kronbladfall i modellen. Døgngrader (tidpunkt for optimal sprøyting), mengde rognebær, prosent rognebær med larver, prosent parasitterte larver og blomstring inngår som parametre i modellen for varsling av angrep av rognebærmøll. Konklusjon: Bruken av VIPS er gratis og tilgjengelig for alle på www.vips-landbruk.no og er et viktig verktøy for å fremme bruken av integrert bekjempelse av planteskadegjørere i Norge.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Åkerkål tilhører den biologiske gruppen sommerettårige ugras. Planten har en tykk pålerot, og kan bli 30-80 cm høy. Stengelen er greinet. Nedre blad er grønne og hårete, og buktfinnete med stor endelapp. Midtre og øvre blad er hele, glatte og blådogget, sittende med stengelomfattende bladører. Planten har sterkt gule blomster i enden av stengel og greiner. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Forekommer i dyrket mark og på avfallsplasser, på rå til noe vassjuk jord. Opptrer som ugras i alle slags åkerkulturer, men er på tilbakegang. Hindring av frøkasting er viktig forebyggende tiltak. Av mekaniske tiltak er ugrasharving og radrensing aktuelle. Det finnes flere effektive ugrasmidler.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Åkerreddik tilhører den biologiske gruppen sommerettårige ugras. Planten har en kort og kraftig pålerot, og kan bli 30-60 cm høy. Stengelen er greinet og nederst stivhåret. Bladene på nedre del av stengelen er finnet med stor endefinne. Øvre blad er mindre, avlange, hele eller fjærformet fliket eller tagget. Alle blad er grasgrønne og ruhåret. Planten har de bleikgule eller kvite blomstene i enden av stengel og greiner. Kronbladene har tydelige årer. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Forekommer på dyrket mark, veikanter, avfallsplasser og grusstrand, mest på kalkfattig grunn. Er på tilbakegang. Opptrer som ugras i alle slags åkerkulturer, men særlig i vårkorn. Leddskulpene brytes lett av i leddene, og "smånøttene" er vanskelig å rense fra korn. Hindring av frøkasting er viktig forebyggende tiltak. Av mekaniske tiltak er ugrasharving og radrensing aktuelle. Det finnes flere effektive ugrasmidler.