Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2008

Sammendrag

Sotbjørkebillen (Upis ceramboides (Linnaeus, 1758)) er utbredt i Nord-Europa, det nordlige Asia og nordlige deler av Nord-Amerika. Med sin nordlige og circumpolare utbredelse er det en viktig tilpasning at den tåler sterk kulde. I forsøk med kuldetoleranse ved universitetet i Fairbanks, Alaska, fant forskere ut at sotbjørkebillen overlever ekstreme temperaturer, helt ned til ca. minus 76 grader celsius. Det må derfor være andre faktorer enn vinterkulda som gjør at arten har gått sterkt tilbake i Skandinavia.

Sammendrag

«Flat storstumpbille» får æren av å avslutte serien om merkelige og markante rødlistede biller. Dette er en av de aller flateste billene i verden! At denne billen lever under bark på døde trær er neppe noen stor overraskelse.

Sammendrag

Det finnes rimelig god informasjon i Norden på at taigabukken har gått tilbake i utbredelse. To sentrale spørsmål er: Hvorfor har den gått tilbake og er den forsvunnet fra den norske faunaen?

Sammendrag

Sinoberbillen har fått en posisjon som symbolart for den truete og verneverdige vedlevende billefaunaen. Hva innebærer det dersom artsinventaret på rødlista og artenes status er for omskiftelig?

Sammendrag

Tolvtannet barkbille er den største arten av i alt ca. 45 arter i slekten på verdensbasis. Den kan bli opptil 8,5 mm lang med 6 tenner bak på hver dekkvinge. Til sammenligning blir granbarkbillen maksimalt 5,5 mm med bare 4 tenner på hver dekkvinge.

Sammendrag

Eremitten er en av de billeartene som virkelig kan behøve litt hjelp for å greie seg i et moderne landskap. Den lever i gamle innhule løvtrær, særlig eik. Arten er fredet i store deler av Europa på grunn av Bernkonvensjonen. Det er forsket mye på eremitten, ikke minst i Sverige. I Norge vet vi ikke engang om arten fremdeles finnes. Hva arten skal hete på latin er ikke endelig avklart.

Sammendrag

Svarthjorten kan regnes til de artene som kalles urskogsarter. De krever ikke urskog i strengeste forstand, men at skogen har noen av de samme egenskapene. Gamle grove graner som kan ligge og brytes ned over lang tid er en viktig faktor for denne sjeldne billen.

Sammendrag

Det er tre velkjente bladbiller fra or som har opptrådt med masseangrep i Norge. Disse artene er stripet orebladbille (Galerucella lineola), blå orebladbille (Agelastica alni) og grønn orebladbille (Plagiosterna (=Linaeidea) aenea). Stripet orebladbille har jevnlige masseangrep, særlig på Vestlandet. Den blå og den grønne orebladbillen har i flere tiår vært nesten borte fra faunaen.

Sammendrag

«Strandsandjegeren» har store øyne, og en har lurt på om den kan ha stereoskopisk syn. Har den det vil det bety at strandsandjegeren har en bedre evne til å vurdere avstand enn andre biller.