Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Arild Andersen Trond HofsvangSammendrag
Gjennomgang av farer ved introduksjon av Liriomyza huidobrensis til Norge Evaluation of risks by accidental introduction of Liriomyza huidobrensis into Norway
Forfattere
Arild Andersen Trond HofsvangSammendrag
Evaluering av risiko ved introduksjon av Liriomyza sativae til Norge Evaluation of risks by accidental introduction of Liriomyza sativae into Norway
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Prestekrage hører til den biologiske gruppen flerårig stedbundne med rotstokk. Den voksne planten er 30-60 cm høy. Stengelen er nedliggende og rotslående ved basis, ellers opprett, ugreinet eller fågreinet, glatt eller svakt dunhåret. Bladene ved grunnen sitter i rosett, er stilket, spadeformet og tannet. Stengelbladene er lansettformet og sittende, grovtagget og med fliket grunn. Blomsterkorgene er som oftest enslige, og 3-5 cm i diameter. Kantblomstene er hunnlige med tungeformete, hvite kroner. Midtblomstene er tvekjønnete med rørformete, gule kroner. Formeringen og spredningen skjer vesentlig med frø, men etter mekanisk oppdeling av rotstokken kan også vegetativ formering forekomme. Vokser i grasmark, på veikanter og skrotemark. Opptrer som ugras i kunsteng, natureng og beiter. Planten har en hard og trenet stengel, og gir et usmakelig og dårlig fôr. Mottiltak: Reint såfrø, ugrasrein gjødsel, god jord- og engkultur. Tidlig slått. Prestekrage er sterk mot alle ugrasmidler.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Rødknapp hører til den biologiske gruppen flerårige stendbundne med pålerot. Den voksne planten er 50-100 cm høy. Stengelen er opprett, ugreinet eller svakt greinet oventil, og stivhåret. De grågrønne bladene er ved grunnen stilket, oftest elliptiske og hele, av og til buktfinnet, og overvintrende. Stengelbladene er fjærfliket eller buktfinnet, motstående og halvt stengelomfattende. Alle blad er mykhåret. De rødfiolette blomstene sitter i halvkuleformete, litt flate hoder, 3-4 cm i diameter, på lange, lodne skaft. Formeringen og spredningen skjer hovedsakelig med frø, men etter oppdeling av roten kan også nye planter utvikles fra rotbiter. Frøene blir maurspredd. Forekommer i grasmark, på veikanter og skrotemark. Trives best på tørr, lett sand- og grusjord. Opptrer som ugras i eng og beite. Mottiltak: Generelt god jordarbeiding og gjødsling. Eventuell bruk av ugrasmidler: Søk på ‘ugras" og ‘beite og eng" i Plantevernguiden ( http://www.plantevernguiden.no/), og deretter midler mot tofrøbladete, flerårige ugras.
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjell WærnhusSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Russekål hører til den biologiske gruppen flerårig stedbundet med pålerot. Arten kom til Norge ca. 1800-1810, mest pga. kornimport. Planten har sterk, emmen lukt. Den voksne planten er 50-125 høy, men kan bli 1,5 m. Den har en grov mangehodet pålerot, som kan gå mer enn 1,5 m dypt. Roten er tett besatt med adventivknopper i barklaget. Stengelen er grov, greinet med kjertelhår og stive hår. Bladene, som ved grunnen danner rosett, er opptil 60 cm lange og 10 cm breie, buktfinnete eller bukttannete. Stengelbladene har stor trekantet endelapp, de nedre stilkete, de øvre sittende, alle grovt tannet, og ved basis dypt fliket. Oversiden er glatt eller spredt håret, mørkt grønn, undersiden lysere. De gule blomstene danner lange klaser i enden av stengel og greiner. Formeringen og spredningen skjer hovedsakelig med frø, men rotstumper kan utvikle nye planter etter oppdeling. Forekommer i grasmark, på gårdsplasser, ballastplasser og skrotemark, veikanter og jernbaneskråninger, både på sandjord og leirjord. Opptrer som ugras i eng, beite og på gårdplasser. Planten lager tette bestander som gir liten plass til annen vegetasjon, og er der derfor oppført på Norsk svarteliste. Russekål kan begrenses ved luking av yngre planter, gjentatt slått og/eller ved sprøyting med glyfosat / Roundup.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Sandskrinneblom hører til den biologiske gruppen vinterettårige, men kan også til dels være flerårig. Den voksne planten er 15-30 cm høy, med en lang, tynn, og ofte litt greinet pålerot. Stengelen er opprett, oftest greinet både ved grunnen og høyere oppe. Bladene i rosetten er buktfinnete med stor endefinne. Stengelbladene er spredte, lansettformete, de nedre er buktfinnete eller tagget, de øvre er helrandete. Alle blad har både stjernehår og udelte hår. De mange blomstene (hvite eller rødaktige) sitter i lange, endestilte klaser. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Forekommer i dyrket mark, langs veikanter og jernbaneskråninger. Trives best på lett, sur jord. Opptrer som ugras både i vårsådde og høstsådde kulturer, men kanskje mest i yngre kunsteng. Mottiltak: Kalking av sur jord, hindre frøsetting og eventuell bruk av ugrasmidler som inneholder fenoksysyrer/MCPA.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Skogsnelle hører til den biologiske gruppen flerårig vandrende med jordstengler. Planten har to slags stengler, fertile og sterile: Den fertile planten er 20-40 cm høy, mens den sterile er 20-80 cm. Begge typer stengler er hule og ledd-delte, og vokser opp omtrent samtidig om våren. Den fertile stengelen har et 1,5-2,5 cm langt sporebærende aks i toppen. Jordstenglenes hovedstammer er 8-10-kantet, brunsvarte til svarte, vokser horisontalt 30-70 cm under jordoverflaten, er som regel sterkt greinet, og har knoller som lagringsorgan ved nodiene. Forekommer i grasmark og skog. Liker best fuktig jord. Opptrer som ugras i beite, plantefelt i skogen og planteskoler. Motarbeides med et tett plantedekke, siden skogsnellen har liten evne til å konkurrere med en frodig kulturvekst, og ved grøfting, god jordkultur og sterk gjødsling. Skuddene over jorden kan drepes med ugrasmidler som inneholder fenoksysyrer (MCPA), men ikke alltid rotsystemet. Best virkning oppnår en ved sprøyting på velutviklete planter i en kultur som skygger godt for nye planter som måtte komme opp.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Stolt Henrik hører til den biologiske gruppen flerårig stedbundne ugras med pålerot. Den voksne planten er 30-70 cm høy. Påleroten er greinet i nedre enden og oftest med flere stengelbærende hoder i toppen. Stengelen er opprett, grov, kantet, rødfarget, og litt melet. Bladene er langstilkete, myke, spydformet, ofte noe rødfarget, litt melet, men snart snaue. Bladstilken har en fure på oversiden. Blomstene er mange, små, grønne, samlet i over 20 cm lange aksliknende topper, med blad bare ved basis, og femtallige. Forekommer på dyrket mark, gårdsplasser, langs veikanter, hekker og strender, på nitrogenrik jord. Var en tidligere lege- og matplante. Opptrer som ugras i hager, parker og beite, men er ikke noe vanlig. Regnes nå som "nær truet" av Artsdatabanken. Eventuell bekjemping: mekanisk som vinterkarse og høymole, ved oppstikking av roten, eventuelt avhogging før blomstring, og kjemisk ved bruk av ugrasmidler som inneholder MCPA.