Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Beskrivelse av filterbedanlegg som renseløsning i spredt bebyggelse. Beskrivelse av dokumentasjonskrav og dimensjonering, utforming av anlegg og forventet renseeffekt. I tillegg beskrives krav til drift og vedlikehold.
Sammendrag
I et infiltrasjonsanlegg renses vannet via mekaniske, kjemiske og biologiske prosesser ved at avløpsvannet filtreres gjennom naturlig lagrede jordmasser. Etablering av infiltrasjonsanlegg forutsetter sandholdige jordmasser med evne til å holde tilbake aktuelle forurensningsstoffer. Infiltrasjonsanlegg anbefales i områder definert som følsomme og normale i forurensningsforskriften fordi dette er en driftssikker løsning med svært god renseevne. I mange tilfeller vil infiltrasjon også være den økonomisk rimeligste løsningen for å tilfredsstille kommunenes krav til rensing av avløpsvann. Infiltrasjonsanlegg har stor utbredelse både i Norge og andre land.
Sammendrag
Minirenseanlegg er i prinsippet en nedskalert utgave av store konvensjonelle renseanlegg. Minirenseanlegg er i all hovedsak prefabrikkerte anlegg som kan plasseres i kjeller, garasje eller graves ned i bakken, med eller uten overbygg. Hovedtyper av minirenseanlegg er kjemisk/biologiske anlegg for fjerning av fosfor og organisk stoff, biologiske anlegg for fjerning av organisk stoff og kjemiske anlegg for fjerning av fosfor. Minirenseanlegg har stor utbredelse i Norge og flere andre europeiske land. I Norge har minirenseanlegg de siste 20-30 årene vært hovedrenseløsning for boliger i områder der det ikke er funnet egnede jordmasser for etablering av infiltrasjonsanlegg.
Forfattere
Guro HenselSammendrag
Innføring i ny avløpsforskrift for mindre avløpsanlegg (
Sammendrag
1 Bakgrunn Det finnes i dag ingen fastsatt norm for uttesting av gråvannsrenseanlegg for hytter. Bioforsk og UMB har derfor i fellesskap utarbeidet denne standarden for uttesting av slike anlegg. Denne standarden for gråvann er utviklet med utgangspunkt i NS-EN 12566-3:2005 (for minirenseanlegg for boliger, hvor både svartvann og gråvann tilføres anleggene). 2 Generelt Gråvannsrenseanlegget skal prøves av et firma med god kompetanse innen fagområdene for renseanlegg og renseprosesser. Før prøvingen starter, skal leverandøren gi dimensjoneringsspesifikasjoner (hydraulisk kapasitet) for anlegget. Det skal også gis fullstendig informasjon om installasjonen og krav til drifts- og vedlikeholdskrav.
Sammendrag
Beskrivelse av sandfilteranlegg for rensing av avløpsvann fra spredt bebyggelse. Beskrivelse avdokumentasjonskrav og dimensjonering, utforming av anlegg og forventet renseevne, samt beskrivelse av krav til drift og vedlikehold.
Sammendrag
Beskrivelse av slamavskiller som rensetrinn i mindre avløpsanlegg i spredt bebyggelse. Beskrivelse av dokumentasjonskrav og dimensjonering, samt utforming av slamavskiller, forventet renseevne og krav til service og vedlikehold.
Sammendrag
Rapporten sammenstiller resultater av grunnundersøkelse og tilstandsvurdering av separate avløpsanlegg for helårsboliger på 60 eiendommer på Solemskogen ved Maridalsvannet i Oslo kommune. Det er gjennomført registrering av grunnforhold i området, samt vurdering av eksisterende avløpsanlegg på de 60 eiendommene. I henhold til Oslo kommunes retningslinjer for utslipp av avløpsvann fra spredt bebyggelse, settes det krav til at avløpsvannet skal kildesepareres i nedbørsfelt til drikkevannskildene. Det vil si at for eiendommene på Solemskogen skal toalettavløp (svartvann) føres til tett tank, mens gråvann kan behandles lokalt. Det finnes forskjellige typer gråvannsrenseløsninger av varierende alder for boligene i området. Noen få boliger har direkte utslipp av gråvann til steinfylling eller steinsatt grøft. Enkelte eldre infiltrasjonsanlegg består av gamle betong septikkummer og spredegrøfter av varierende lengde og kvalitet. Det finnes noen eldre sandfilteranlegg med filtersand eller leca, men hoveddelen av eksisterende gråvannsrenseanlegg består av filterkumløsninger. De fleste anleggene består av slamavskiller, filterkum med sand eller leca, inspeksjonskum og utslippsgrøft i stedlige masser eller utslippsarrangement. Hovedanbefalingen ved oppgradering av eksisterende renseløsning for boligene på Solemskogen er biologiske filtre for gråvann. Dette for å kunne utnytte mest mulig av eksisterende anlegg, samt at Oslo kommune har satt som krav i sine retningslinjer at dette er den gråvannsrenseløsningen som primært skal benyttes.
Forfattere
Guro HenselSammendrag
Kort om ny avløpsforskrift og krav til søknad om utslippstillatelse, samt kommunens veiledningsplikt. Gjennomgang av mindre avløpsløsninger med fokus på utforming, krav til dokumentasjon, samt tilsyn og kontroll. Gjennomgang av hva som er viktig ved utførelse av grunnundersøkelser, samt avløpsplaner spesielt for hyttefelt.
Forfattere
Guro HenselSammendrag
Oppsummering av undersøkelse av biologiske filtre for hytter i normal drift. Undersøkelsen omfatter 33 enkeltanlegg for hytter fordelt på fire leverandører (Nava , Vera, Haco og Odin). Flere av anelggene ble prøvetatt i "worst case" situasjoner mht. belastning. Alle anlegg er bygd etter prinsippene i VA/Miljø-Blad nr. 60, biologiske filtre for gråvann. Forventede innløps- og utløpskonsentrasjoner er beregnet. Resultater for organisk materiale (BOF og TOC), fosfor, nitrogen og E.coli ble presentert. Renseresultater omtrent som forventet, men relativt store variasjoner i utløpskonsentrasjonene. Alle anleggene har potensiale til å tilfredsstille forventede rensekrav. Variasjonen i utløpskonsentrasjonen var større ved høy belastning. Det ble ikke avdekket alvorlige problemer ved drift eller driftsoppfølging. Anleggene er robuste og driftsekstensive. For å øke renseeffektene av anleggene anbefales det at renset vann etterpoleres i utslippsfilter i stedlige løsmasser.