Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Bioforsk Jord og miljø har utarbeidet en avløpsplan for "Nordfjellstølen hytteområde" i Etnedal kom-mune. Rapporten er todelt. Del 1 er selve søknaden om rammetillatelse for utslipp. Del 2 beskriver naturgrunnlaget spesielt med henblikk på uttak av grunnvann til drikkevann og utnyttelse av stedlige jordmasser som resipient og rensemedium for avløpsvann. I del 2 er det også gitt rammevilkår for vann ogavløpsløsninger i området (rammeplan). Avløpsanleggene er beskrevet i vedlegg. Beskrivelsen er så detaljert at det kan gis tillatelse til utslipp iht. kravene i forurensningsloven, for hvert enkelt anlegg. Byggherrene må imidlertid selv søke om byggetillatelse og igangsettingstillatelse iht. plan- og bygningsloven. Det er foretatt en revidering av rapporten i mars 2011 da det har skjedd en endring i kartgrunnlaget som ble benyttet i den opprinnelige rapporten. 15 tomter er tatt ut av den opprinnelige rapporten da disse ikke er regulert i en ny plan ennå. 15 tomter har endret navn fra tomtenummer til gnr/bnr da dette nå erfastsatt for tomtene. Kartgrunnlaget i vedlegg 3A-3D er endret i henhold til dette. Utover det er det ikke foretatt noen andre endringer i denne reviderte rapporten.
Forfattere
Guro HenselSammendrag
Gjennomgang av ny forurensningsforskrift og typer mindre avløpsrenseanlegg som er på markedet. Krav til dokumentasjon av renseløsning og behov for drift og vedlikehold. Grunnundersøkelser og avløpsplaner.
Forfattere
Guro HenselSammendrag
Nedlagt deponi ved Åmodt i Vestby kommune. Fylkesmannen har satt krav til overvåkning. Bioforsk Jord og miljø har på oppdrag fra Vestby kommune gjennomført overvåkningsprogram for å følge opp sigevannspåvirket vann og resipienten Åmodtbekken. Det er gjennomført to befaringer med prøvetaking i 2007, samt en periode med logging av sigevannspåvirket utløpsvann. Ut fra undersøkelser i 2007 er det ikke påvist at dagens utslipp av sigevann reduserer vannkvaliteten i Åmodtbekken vesentlig.
Sammendrag
I et sandfilteranlegg renses vannet hovedsakelig biologisk ved vertikal strømning i et filter med tilkjørt filtermasse. Etter rensing samles vannet i et drenslag og ledes til resipient via inspeksjonskum med muligheter for prøvetaking av utløpsvannet. Slamavskilling benyttes som forbehandling før sandfilteret. Tradisjonelle sandfilteranlegg med tilkjørt filtersand har lav renseevne for fosfor. Slike anlegg er kun en aktuell renseløsning i områder som er definert som mindre følsomme i forurensningsforskriften. Ved å benytte et filtermedium med høy fosforbindingsevne (eks. lettklinker) kan sandfilteranlegg også være aktuell renseløsning i områder som er definert som normale og følsomme i forurensningsforskriften. For å oppnå lang levetid mht. fosforbinding, må imidlertid filtermassen skiftes ut regelmessig.
Sammendrag
I slamavskilleren holdes faste partikler og flyteslam tilbake fra avløpsvannet. En viss biologisk nedbrytning vil også foregå. Slamavskilling har stor utbredelse i Norge, hovedsaklig som forbehandling før hovedrensetrinnet. Slamavskilling foregår tradisjonelt i tanker med to eller tre kamre avhengig av avløpstypen. Tankene er konstruert slik at vannet får lang strømningsvei, og derved lang oppholdstid gjennom kummen slik at sedimenterbart slam og flyteslam holdes tilbake. Slamavskillere er hovedsakelig prefabrikkerte kummer, men kan også bygges på stedet.
Forfattere
Guro HenselSammendrag
Uttesting av Ecomotive A01 renseanlegg for gråvann for fritidsbolig i henhold til norm for uttesting av gråvannsrenseanlegg for fritidsboliger, utarbeidet av Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) og Bioforsk. Testen er gjennomført i laboratorium på UMB over 68 dager. Nominell belastning har vært 600 liter per døgn. Det er utstedt sertifikat som viser hovedresultater fra testen.
Forfattere
Guro HenselSammendrag
Uttesting av Klargester renseanlegg for gråvann, GW 001, for fritidsbolig i henhold til norm for uttesting av gråvannsrenseanlegg for fritidsboliger, utarbeidet av Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) og Bioforsk. Testen er gjennomført i laboratorium på UMB over 68 dager. Nominell belastning har vært 400 liter per døgn. Det er utstedt sertifikat som viser hovedresultater fra testen.
Forfattere
Guro HenselSammendrag
Undersøkelse av 470 separate avløpsanlegg i Nes kommune sommer-høst 2008. Tilstandsvurdering og registrering i WebGIS avløp. Oppsummering og beregning av renseeffekt og forurensningsbelastning.
Sammendrag
Rapporten presenterer en metode for utarbeiding av P-AL kart på grunnlag av jordprøver. Det er gitt en beskrivelse av krav til datagrunnlaget, registreringsmetodikk, interpoleringsmetode, temakartpresentasjon samt begrensninger om bruk. Den romlige interpoleringen mellom målepunktene utføres ved hjelp av TIN (Triangulated Irregular Network). Resultatet fra interpoleringen er en heldekkende PAL- flate for det arealet som omfattes av prøvepunktene. Denne konverteres til et P-AL-grid med cellestørrelse 2 x 2 meter. Den interpolerte P-AL-flaten begrenses deretter til dyrket mark, ved å koble det mot digitalt jordsmonnskart. Til slutt blir P-AL-kartet koblet til digitalt eiendomskart for å begrense det til kun de eiendommer hvor det er tatt ut jordprøver.
Sammendrag
Mangelfulle renseløsninger for avløpsvann fra spredt bebyggelse er et forurensingsproblem i deler av Klepp kommune. De fleste resipientene i kommunen er omfattet av samarbeidsprosjektet Aksjon Jærvassdrag. Flere av disse vassdragene er sterkt eutrofiert som følge av næringsstofftilførsel, særlig fosfor. Avløp fra spredt bebyggelse antas å representere en vesentlig del av denne tilførselen. Utslipp fra separate avløpsanlegg er dessuten en kilde til bakteriologisk utilfredsstillende kvalitet ved rekreasjon og bading. Kommunen har derfor besluttet å foreta en beregning av forurensingstilførslene fra separate avløpsanlegg som grunnlag for å utrede alternative tiltak for å redusere forurensingen. Kommunen har i løpet av 2007/2008 gjennomført en kartlegging med besøk hos aktuelle husstander. I tråd med prioriteringene i Aksjon Jærvassdrag har hovedfokus vært på Figgjovassdraget og Orrevassdraget. I dette arbeidet har man benyttet avløpsmodellen WebGIS avløp fra Bioforsk. Data fra feltregistrering er lagt inn i GIS-basen, og utslipp av fosfor, nitrogen og organisk stoff er beregnet for 548 anlegg. Sammen med 210 anlegg som er hentet fra kommunens egne registre, utgjør dette 758 separate avløpsanlegg i Klepp kommune. Utslippsmengder er deretter summert for hver resipient. Årlig tilførsel fra spredt avløp til alle resipienter i Klepp er beregnet til 613 kg fosfor, 7165 kg nitrogen og 7464 kg organisk stoff. Det er også beregnet miljøindeks for anleggene. Høy miljøbelastning tilsvarer høy indeksverdi. Beregningen viser at ca 37% av anleggene har høy eller meget høy miljøindeks, og dette betyr et omfattende behov for oppgradering av mindre avløpsanlegg.