Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1992
Forfattere
Dan AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Isabella BørjaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dan AamlidSammendrag
Nedbør ble samlet inn i skogbestand på de faste forskningsflatene til Overvåkingsprogram for skogskader på i alt 19 steder i Norge i 1991. Det ble også samlet inn nedbør i åpent terreng i tilknytning til flatene. Nedbøren ble målt og analysert. Resultatene viste at det var stor forskjell i nedbørsmengde og kvalitet fra flate til flate. Skogbunnen i flatene mottok omtrent 24% mindre nedbør enn åpen mark i samme område. Belastningen av langtransporterte forurensninger var langt sterkere for skog enn for åpen mark. Flatene i sør og sørøst var de mest belastete. Men situasjonen for kystflatene er ikke så ugunstig som totaltilførselen alene indikerer, fordi tilførsel av sjøsaltene bedrer ioneforholdene i disse flatene. Minst langtransportert forurensning hadde skog fra Møre til Troms. Forurensningskilder på Kola medførte stor belastning på skogen i Pasvik. Størst utvasking av næringsstoffer fra nåler er registrert i de mest belastede flatene. Denne utvaskingen kan føre til mangelsymptomer i nåler.
Forfattere
Tron Eid T. AaslandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Øystein Dale Roar FlatlandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Severin WoxholttSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anita JensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjell AndreassenSammendrag
The aim of this work has mainly been to study the long term consequenses of different cuttings and thinning strategies of Vardal church forest. Secondly two of the most used models for yield forecast in Norway the last years, AVVIRK1 and AVVIRK3 is compared. It was considerably differences in the balance quantity (the highest possible quantity of fellings, at a certain programme of investment in the primary forest production, until it can be permanently increased) for the two models AVVIRK1 and AVVIRK3. The balance quantity of AVVIRK1 was 20% higher than the balance quantity of AVVIRK3 (Table 8). The main reason for this was the different thinning programmes in the two models. The quantity of the thinnings was considerably higher for the AVVIRK1 model compared to the AVVIRK3 model (Table 9). The quantity of the final fellings was 17% lower for the AVVIRK1 model compared to the AVVIRK3 model. It is concluded that AVVIRK1 is a thinning intensive model, and that AVVIRK3 is a more realistic model with regard to thinnings. Because of the large share of young stands (cutting class II and III) the rotation age could be considerably shorter in the balance quantity period and with no risk for reducing the volume in the next 70 years. A temporary \"preservation\" of about 50% of the area in cutting class V, has only consequenses for the balance quantity if more than 10 years with preservation.
Forfattere
Øystein Dale Leif KjøstelsenSammendrag
Forsøkene med drift av tredeler av bjørk ble gjennomført som en del av en analyse av alternative råstoff-leveranser til sponplatefabrikken Arbor Hattfjelldal A/S. Det ble gjennomført forsøk med både motormanuell og mekaniert hogst. I forbindelse med utkjøringen ble tredelene fortrinnsvis kjørt ut sams, men sortering av virket i rot- og toppdeler ble også forsøkt. Til den mekaniserte hogsten og utkjøringen ble det benyttet en lastetraktor spesielt oppbygd for drift av tredeler. Til utkjøringen etter den motormanuelle hogsten ble det benyttet en vanlig lastetraktor. Driftsmetodene ble forsøkt i to felter med henholdvis 4,7 m3 pr. daa (felt 1) og 2,1 m3 pr. daa (felt 2). Middeldimensjonen for felt 1 var 169 dm3 og 99 dm3 for felt 2.Forsøkene viste at tredelsmetoden kan benyttes i bjørkeskog uten at det nødvendigvis må investeres i spesialutstyr. For de mest effektive systemene var forskjellen mellom mekanisert og motormanuell drift ca. 5 % (108-115 kr. pr. tonn ved 250 m kjørelengde). Hvorvidt det er lønnsomt å benytte tredelsmetoden vil være avhengig av den prisen en kan oppnå for mermassen ved levering av tredeler.
Forfattere
Finn Roll-HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag