Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

1987

Sammendrag

I 1969 ble det plantet tre treslagsforsøk i Aust-Agder. Feltene ligger 4, 26 og 35 km fra Sørlandskysten, 70, 230 og 270 m o.h. og på gode boniteter (Tabell 1). Treslagene er gran, hvitgran, svartgran, fjelledelgran, douglasgran og contortafuru. Av hvert treslag er det seks provenienser. Hele materialet, dvs. 36 ulike sortskategorier, er plantet på alle tre stedene. Forsøkene er blitt fulgt med målinger fram til 1984. Våren 1971 ble det foretatt klassifikasjon av tidligheten på alle treslagene unntatt contortafuru. Fra våren 1972 og 10 uker utover sommeren ble skuddstrekningen målt på samtlige sorter. I 1975, \"80 og \"84 ble det foretatt høydemålinger. I 1984 ble det i tillegg foretatt en klassifisering av stammefeil og skader. Resultatene er vurdert og relatert til feltforsøkenes beliggenhet og klima. Contortafuru er det treslaget som gjennomsnittlig har vokst best på alle felt. Deretter følger svartgran og gran. Alle de øvrige er underlegne. Mellom treslagene er det påvist svært store forskjeller i vekstrytme, overlevelse, skader og vekstutvikling. Hvis en tar hensyn til dette er gran det beste skogstreet. De forskjellige treslagene har som ventet ulik toleranse til de tre vokseplassene. Det vil si at det er et klart samspill mellom treslag og planteplass. Særlig er jordsmonnet og klimaet på et av feltene, Jerpedalslia, for dårlig for de prøvete granproveniensene (Fig. 7). I tillegg til valg av beste treslag på mest passende planteplass er valg av best mulig proveniens viktig. Det er for eksempel påvist høydevekstforskjeller på opptil 80 % mellom provenienser av fjelledelgran. Forskjeller på ca. 20-30 % er svært vanlig innen de øvrige treslagene. Forskjellene er statistisk sett signifikante, og det er lite samspill. Det vil si at den proveniens innen et gitt treslag som vokser best eller dårligst på et sted oftest også vil gjøre dette på alle de andre stedene (Fig. 7). Variasjonen i tidlighet og skuddstrekningsforløp viser klart at forskjellige treslag og provenienser har ulike forutsetninger for å utnytte vekstklimaet på de undersøkte plantestedene. Mellom de tre stedene, seks treslagene og seks proveniensene av hver, ble det i ekstreme tilfeller påvist tidsforskjeller i vekstutviklingen på ca. seks uker. Arbeidet viser viktigheten av at dyrkningsverdien av alle plantematerialer blir testet på forhånd.