Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1995
Forfattere
Albert Tietema Richard F. Wright K.. Blanck A.W. Boxman M. Bredemeier Bridget A. Emmett Per Gundersen Hans Hultberg O. Janne Kjønaas Filip Moldan J.G.M. Roelofs Patrick Schleppi Arne O. Stuanes Nico Van BreemenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Albert Tietema Richard Frederic Wright Kai Blanck M. Bredemeier Bridget A. Emmett Per Gundersen H. Hultberg O. Janne Kjønaas Filip Moldan J.G.M. Roelofs Patrick Schleppi Arne Olav Stuanes N. van BreemenSammendrag
In large regions of Europe and eastern North America atmospheric deposition of inorganic nitrogen (N) compounds has greatly increased the natural external supply to forest ecosystems. This leads to N saturation, in which availability of inorganic N is in excess of biological demand and the ecosystem is unable to retain all incoming N. The large-scale experiments of the NITREX project (NITRogen saturation EXperiments) are designed to provide information regarding the patterns and rates of responses of coniferous forest ecosystems to increases in N deposition and the reversibility and recovery of impacted ecosystems following reductions in N deposition.The timing of ecosystem response generally followed a hypothesized cascade of response. In all sites N outputs have responded markedly but to very different degrees within the first three years of treatment. Within this time significant effects on soil processes and on vegetation have only been detected at two sites. This delayed response is explained by the large capacity of the soil system to buffer the increased N supply by microbial immobilization and adsorption. We believe that this concept provides a framework for the evaluation and prediction of the ecosystem response to environmental change.
Forfattere
N. VagstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik Christiansen Alan A. BerrymanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Øystein DaleSammendrag
Rapporten bygger på innsamling av data for markskader fra fem regioner i Norge. Materialet omfatter data fra 117 hogstflater og 69 basveier. Det er gjort registreringer på tilsammen 487 prøveflater på hogstfeltene og 299 målestrekninger på basveiene. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge omfanget av markskader etter tømmerdrifter, og å finne årsaker til skadene for å kunne komme med anbefalinger for å redusere disse. Driftsdata for tømmerdriftene og klimadata fra nærmeste målestasjon er i analysen blitt koblet sammen for å se på hvilken betydning været kan ha for omfanget av markskader.Skadene var gjennomgående minst etter de driftene som var gjennomført med lett utstyr (landbrukstraktor). Forskjellen er større enn forventet ut ifra tidligere undersøkelser. Årsaken er trolig at disse relativt små maskinene ikke kan brukes under de dårligste forholdene.Gjennomsnittlig spordybde på basveien for drifter i vinterhalvåret (middeldøgntemperatur under null) var 10,3 cm. I sommerhalvåret økte sporskadene med ca 73% til 17,8 cm i gjennomsnitt. Økt avvirkningsaktivitet i sommerhalvåret vil derfor kunne øke sporskadene i skogbruket betraktelig, dersom det ikke systematisk iverksettes tiltak for å unngå markskader. Dersom sporskader med gjennomsnittlig dybde over 25-30 cm skal repareres vil dette utgjøre henholdsvis 13% og 8% av basveienes lengde i gjennomsnitt ved vinterdrifter. I sommerhalvåret vil dette øke til 27% og 22%, dersom det ikke gjennomføres tiltak for å begrense skadene. Store årlige variasjoner i værforhold gjør det vanskelig å detaljplanlegge med hensyn på riktig tidspunkt for skogsdriften. Derfor vil det i tillegg til god planlegging være viktig å ha rutiner for å begrense sporskader (barlegging, valg av kjøretrasé osv.) og for hvordan de skal repareres. Sporskadene er hovedsakelig et transportproblem ved tradisjonelt flateskogbruk. For selektive hogster vil problemet også omfatte selve hogsten. Sporskader/råteproblematikken vil legge sterke begrensninger på bruken av denne typen hogster i sommerhalvåret spesielt i granskog på bæresvak mark. Registreringer av markskader på hogstflatene viste at bare 1,7% av totalarealet hadde skader med dybde over 5 cm.
Forfattere
Hans Fredrik Hoen Birger SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn Roll-Hansen Helga Roll-HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Heli Viiri Kim von WeissenbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag