Divisjon for skog og utmark

FLERUT - nasjonalt nettverk for bærekraftig flerbruk av våre utmarksressurser

Flerbruk i utmarka (c) Hilde K. Wam, NIBIO Foto:
INAKTIV SIST OPPDATERT: 27.05.2020
Slutt: des 2019
Start: jan 2018

Nettverket FLERUT er en nytenkende møteplass for fagmiljø og brukergrupper som tradisjonelt har stått i bruk-vern polemikk rundt utmarksressurser.

Status Avsluttet
Start- og sluttdato 01.01.2018 - 31.12.2019
Prosjektleder Paul Eric Aspholm
Divisjon Divisjon for skog og utmark
Avdeling Utmarksressurser og næringsutvikling
Samarbeidspartnere NINA - norsk institutt for naturforskning, NORSKOG, Fefo - Finnmarkseiendommen, Norsk Friluftsliv
Totalt budsjett 750000
Finansieringskilde Norges Forskningsråd

‘Det grønne skiftet’ tilsier at vi skal bruke kjente naturressurser på en ny måte, og ta i bruk helt nye naturressurser. Det finnes derimot ingen ledige naturressurser i utmarka. Alt er allerede i bruk, og all bruk påvirker annen bruk. I FLERUT utforsker vi nye måter å avveie ulike interesser for å praktisere et mest mulig bærekraftig flerbruk i utmarka. Vårt formidlingsbudskap er samarbeid fremfor drakamp.

FLERUT har opphav i forskergruppa «Flerbrukshensyn i økosystemtjenester fra utmark» (2016-2018), finansiert av NIBIO som strategisk prioritert forskning ved Divisjon for Skog og utmark. Målsetningen for denne forskergruppa har vært faglig utveksling mellom konvensjonell markedsøkonomi og nye tilnærminger til det å avveie ulik bruk av økosystemtjenester. Gruppa har jobbet først og fremst med integrert verdisetting av «hva-skjer-hvis» scenario. Samtidig har NINA over flere år jobbet med flerbrukshensyn og verdisetting av naturgoder, særlig i bynær utmark og med andre faglige tilnærminger enn det NIBIO sin forskergruppe har jobbet med.

I FLERUT nettverket ser vi på hvordan vi praktisk nyttig kan koble disse til dels ulike faglige tilnærmingene. Sammen med brukergrupper knyttet til skog og utmark tar vi en realitetssjekk på forskningen vår. Hvordan kan vi gjøre metodikkene om integrert verdisetting forståelige og mest mulig brukbare? Hvor nyttig er dette for de som faktisk skal fatte beslutninger om flerbrukshensyn?

Publikasjoner i prosjektet