AP 4: Resultater

Gårdbrukere

Intervjuene med gårdbrukere viste følgende:

• De fleste gårdbrukere har ingen prinsipielle motforestillinger mot å bruke avfallsbaserte gjødselprodukter.
• Dersom produktene er praktiske å bruke og gir samme inntjening som mineralgjødsel, er gårdbrukerne interessert i å bruke dem.
• Organisk materiale i jord er viktig for de fleste gårdbrukere.
• Produktene bør helst være balanserte med hensyn til næringsstoffsammensetning.
• Det er viktig for gårdbrukerne at bruk av avfallsbaserte gjødselprodukter ikke medfører mer maskinkjøring og jordpakking.
• Med unntak av en gårdbruker, finnes det ingen sterk miljømessig eller iboende motivasjon for å bruke avfallsbaserte gjødselprodukter.
• Det forekommer noe skepsis vedrørende usikkerhet om det nøyaktige næringsstoffinnholdet.
• En av gårdbrukerne uttrykte skepsis med hensyn til eventuelle langsiktige miljørisikoer som kan oppstå gjennom bruk av avfallsbaserte gjødselprodukter fra avløp og fiskeslam.

For mer detaljer om gårdbrukerstudien se vedlegg om gårdbrukere i venstre kolonne.  

Tilbydere

Intervjuene med tilbydere og mulige tilbydere viste at økonomiske utfordringer er en viktig barriere for økt salg av avfallsbaserte gjødselprodukter i Norge:

• Aktørene klarte i begrenset grad å selge produktene sine til en pris som kan dekke produksjonskostnadene.
• Flere av tilbyderne solgte hovedsakelig til økologiske bønder, eller de eksporterte til andre land.
• De kommunale aktørene ga bort gjødsla eller solgte til samme pris som mineralgjødsel til konvensjonelle bønder.
• Av de private selskapene var det kun en av de som hadde lykkes med å lage et produkt som hovedsakelig selges til konvensjonelle bønder i Norge. Dette selskapet mottok betalinger fra bøndene som leverte gjødsel til dem.

Tilbyderne vektla at ulike regulatoriske barrierer påvirket leverandørenes muligheter til å produsere avfallsbaserte gjødselprodukter:

• Prosessen med å godkjenne avfallsbaserte gjødselprodukter er ofte tidkrevende og kostbar.
• Det er viktig at myndighetene ikke benytter gamle regelverk og gamle prinsipper når de skal regulere bruken av innovative avfallsbaserte gjødselprodukter. Regelverket er ikke alltid tilpasset den nye sirkulære økonomien.
• Kvalitetsklasser i forskrift om organisk gjødsel er basert på mg/kg tørrstoff og ikke på tilført mengde per areal. Dette er en utfordring for de som leverer flytende biorest.
• Forbudet mot å bruke fiskeslam i økologisk landbruk er en barriere for å utnytte avfall til å lage gode produkter for økologisk landbruk.
• For biogassanlegg som bruker husdyrgjødsel er det en utfordring at tilskudd for å levere husdyrgjødsel til biogassanlegg er uforutsigbar.

Tilbyderne hadde følgende forslag til endringer som kunne øke bruken av avfallsbaserte gjødselprodukter:

• Krav om at handelsgjødsel må inneholde en viss andel resirkulert fosfor.  
• Viktig at myndighetene etablerer insentiver som gjør det mulig for tilbydere av avfallsbaserte gjødselprodukter å konkurrere med mineralgjødsel.
• At organiske gjødselprodukter merkes med opprinnelsesland.

Miljøorganisasjoner

Intervjuene med ulike miljøorganisasjoner viste følgende:

Selv om det er sammenfall mellom alle de tre miljøorganisasjonene vi intervjuet så går det et skille mellom de regionale og de sentrale representantene. På sentralt nivå var miljøorganisasjoner svært optimistiske med tanke på at avfallsbaserte gjødselprodukter kan bidra til mer organisk materiale i kornområder, at det bidrar til å løse et omfattende avfallsproblem og at slike produkt kan redusere bruken av mineralgjødsel.

På regionalt nivå derimot, var det en tydelig skepsis hos representantene. Skepsisen ser ut til å hvile på to pilarer. Den ene er forankret i en oppfatning om at teknologiske løsninger ofte skaper nye utfordringer, mens den andre pilaren handler om ‘å kjenne sine naboer’.

‘Å kjenne sine naboer’ – handler delvis om den mytiske Jærbonden som innovativ og svært produksjonistisk i sin tilnærming til jordbruk. Hovedargumentet for alle de tre regionale representantene var at om vi kommer opp med en teknisk og logistisk løsning for å tørke og pelletere naturgjødsel fra Rogaland for å eksportere gjødselen østover vil det – på sikt – rokke ved spredearealkravet som i praksis er en av de få begrensningene som hindrer ytterligere intensivering av husdyrproduksjonen i Rogaland.

Den andre pilaren indikerer en viss mistru til at kontrollregimene er uhilda og grundige nok. Særlig mente de at samfunnet ofte er så ivrige etter å få produktene på markedet – og på den måten få investorkapital inn – at vi slipper produktene før de er grundig nok testa for uheldige konsekvenser. Særlig var de skeptiske til at det også kunne være aktuelt å nytte slamprodukt fra fiskeoppdrett, en sektor som alle de tre regionale representantene anså som lite tillitsvekkende.

Konklusjon

Funnene våre illustrerer noen av utfordringene med utviklingen av en sirkulær økonomi. Gårdbrukerne vi intervjua hadde liten erfaring med og kunnskap om avfallsbaserte gjødselprodukter. De fleste av gårdbrukerne som ble intervjua viste imidlertid interesse for denne type gjødselprodukter og de var positive til å bruke dem dersom de er praktiske å bruke, balansert med hensyn til næringsstoffer og gir samme inntjening i kornproduksjonen som mineralgjødsel. Mange av gårdbrukerne verdsatte potensiale for økt innhold av organisk materiale ved bruk av avfallsbaserte gjødselprodukter.

Resultater viser imidlertid at leverandørene av avfallsbaserte gjødselprodukter i begrenset grad klarer å produsere gjødselprodukter som oppfyller forventningene til konvensjonelle bønder og at de erfarer både økonomiske og regulatoriske barrierer.

Representantene fra de medlemsbaserte miljøorganisasjonene var splittet i deres syn på avfallsbaserte gjødselprodukter. Mens de nasjonale representantene var begeistret for at disse produktene kan løse viktige miljøproblemer, understreket de regionale representantene at produkter fra husdyrgjødsel kan legitimere og muliggjøre intensiv husdyrproduksjon som er frikoblet fra jordbruksarealene. I likhet med en av gårdbrukerne var de skeptiske til produkter basert på fiskeslam fra oppdrettsnæringa.

Bedre kommunikasjon og samhandling mellom bønder, produsenter av avfallsbaserte gjødselprodukter og sivilsamfunnet kan være viktig for å sikre utvikling av avfallsbaserte gjødselprodukter som gårdbrukerne ønsker å ta i bruk og som bidrar til et bærekraftig jordbruk. Gitt dagens teknologi og kostnadsnivå vil det være behov for politiske virkemidler dersom det er ønskelig å øke bruken av avfallsbaserte gjødselprodukter blant konvensjonelle gårdbrukere. Det kan være viktig å vurdere effekter på intensivering av husdyrproduksjonen og koblinga mellom matproduksjonen og arealressursene når eventuelle virkemidler utformes.