Advancing adaptation and adoption of new forages in Norway: An innovative farmer-led research approach via citizen science
Aktiv
SIST OPPDATERT: 05.09.2026
Slutt: des 2028
Start: des 2024
Slutt: des 2028
Start: des 2024
Prosjektmedarbeidere
Ievina Sturite Åsmund Mikalsen Kvifte Khaled Murad Agha Frøydis Gillund Kaue de Sousa Ragnhild Borchsenius| Status | Pågående |
| Start- og sluttdato | 31.12.2024 - 30.12.2028 |
| Prosjektleder | Marit Jørgensen |
Dyrking av fôr til drøvtyggere utgjør ryggraden i melk og kjøttproduksjon som er den økonomisk sett største
landbruksproduksjonen i Norge, og grovfôrproduksjon foregår på rundt 65 % av det dyrkede arealet. De raske
klimaendringene fører til nye muligheter, men gir også nye utfordringer, med endringer i nedbørsmønstre og
temperatur, samtidig som daglengden forblir uendret. Problem med vinterskader på flerårige engvekster ser ut til å
øke i noen områder siden vinteren er blitt mer ustabil, og skader på grunn av overskudd av vann eller tørke i
vekstsesongen gir usikkerhet i produksjonen. Det er derfor viktig å finne frøblandinger som er godt tilpasset lokale
forhold. Dagens system for testing av nytt plantemateriale er kostbart og tidkrevende, og overføring av ny kunnskap
til bøndene tar lang tid. Vi foreslår en modell for storskala-testing av nytt plantemateriale, der bønder evaluerer nye kandidater i sine egne felt. Dette vil bidra til å identifisere de beste alternativene under de ulike
produksjonsforholdene og bidra til en mer effektiv bruk av nye fôrvekster i lokale miljø.
TRICOT-metoden er en tilnærming basert på metodikk utarbeidet i forhold til folkeforskning, der mange bønder
deltar og utfører enkle små forsøk på sine gårder. Hvert forsøk består av en ufullstendig blokk med kun tre ledd av
det totale forsøket. Bonden rangerer de tre forsøksleddene etter kriterier og svarer på spørsmål utarbeidet på
forhånd ved hjelp av et digitalt verktøy, en ODK app. Ved å samle alle data vil man få statistisk solide resultater, og
med den tilhørende programvaren, ClimMob kan en få raske analyser og resultat. Metoden øker også implementering
av nye arter/sorter/frøblandinger siden bønder er direkte involvert i eksperimenteringen. Denne foreslåtte metoden
vil styrke samarbeidet mellom forskere, rådgivere og bønder, og bidra til en mer bærekraftig og robust
landbrukspraksis.