Overvåker karbon i skogsjord og beitemark

Store mengder karbon er lagret i trærnes røtter, stamme og greiner. Men også skogsjorda lagrer mye karbon.  Den boreale barskogen, som dekker mye av den nordlige halvkule, lagrer mellom 20 og 30 prosent av alt karbonet som finnes på land. Når det gjelder skogen i Norge antar jordforskerne at det er rundt tre ganger så mye karbon i skogsjorda som i trærne over bakken. Samtidig mangler vi kunnskap om hvor stort karbonlageret i skogsjorda i Norge er, og forskningen som allerede finnes spriker veldig. Det finnes heller ingen oversikt over den historiske utviklingen i karbonlagret i den norske skogsjorda over tid.  

Nå skal imidlertid kunnskapshullene om karbonlagring i jord tettes. I 2022 fikk NIBIO i oppdrag å starte en landsdekkende overvåking av karbon i skogsjord og beitemark. Planen er å besøke 3000 flater i skog og 300 flater på beitemark innen 2033. Med andre ord blir om lag 300 prøveflater besøkt hvert år. Målet er å finne ut hvor mye karbon som er lagret i skogsjorda og på beitemark og hvor mye dette lageret endrer seg over tid. 

Prøveflatene som besøkes er lagt ut systematisk, langs et rutenett, for å sikre god statistisk representasjon av variasjonen som finnes i skogen og beitemarka rundt om i landet. 

– Den nyetablerte jordkarbonovervåkingen vil kunne gi verdifull ny kunnskap om skogens jordkarbonlager, og være nyttig for Norges klimagassregnskap, sier NIBIO-forsker Shun Hasegawa. 

Ved å gjenta jordprøvetakingen etter om lag 10 år, kan endringer i jordas karboninnhold over tid fanges opp. 

Jordkarbonovervåkingsprogrammet gir et viktig grunnlag for videre forskning på jordas karboninnhold.