EUs grønne giv og skogen

EUs grønne giv legger stor vekt på å bevare miljøverdier og å øke skogens bidrag i arbeidet for å redusere klimagassutslipp.

– Vi vil oppleve effekter av EUs grønne giv på en rekke områder. Noen eksempler er hvordan vi bokfører utslipp og opptak av CO2 i skog- og arealbrukssektoren, hvilke bærekraftskriterier som vil gjelde ved uttak av biomasse til energi, samt kriterier for bærekraftig skogbruk ved investeringer, sier NIBIOs Knut Øistad.

Norge er ikke medlem av EU, men er likevel en del av EUs indre marked gjennom EØS-avtalen. I tillegg har Norge inngått en bilateral samarbeidsavtale med EU om gjennomføringen av klimamålene i Paris-avtalen. Samarbeidet innebærer at EUs klimaregelverk også er norsk regelverk.

Retningen på endringene i EU er tydelige: Det skal legges mer vekt på å bevare miljøverdier og å øke skogens bidrag i arbeidet med å redusere klimagassutslipp.

En rekke av regelverkene som følger av EUs grønne giv er EØS-relevante, og vil bli norsk regelverk. Andre vil ikke det, men kan lett endre politikk og forbrukerpreferanser i våre nærområder. Og selv om EU ikke har en felles skogpolitikk, har EU likevel satt større fokus på skogens betydning for blant annet energi, miljø og klima.

EUs grønne giv representerer en betydelig samlet påvirkning av skogpolitikken. En særlig utfordring er at endringen skjer horisontalt i utviklingen av regelverk i flere sektorer samtidig.

– Retningen på endringene er tydelig. Det blir økt vekt på å bevare miljøverdier, samt økte bidrag fra skogen i arbeidet for å redusere klimagassutslipp, sier Øistad.