Sjøørreten trives, veiutbygging til tross

Forskere ved NIBIO har i flere år overvåket sjøørret og laks i vassdrag påvirket av store samferdselsprosjekter, blant annet langs E18-strekningen Langangen-Rugtvedt. Målet har vært å se hvordan fiskebestander og bunndyr påvirkes av partikkel- og nitrogenutslipp under byggeaktivitetene.

– Vi har sett at fisken har klart seg overraskende bra, selv om vannkvaliteten tidvis har vært dårlig. Noen steder har fiskebestanden til og med økt, sier Roger Roseth, seniorforsker ved NIBIO.

En forklaring kan være at grumset vann reduserer predasjon, ettersom fisken blir mindre synlig for rovdyr som gråhegre, mink og måker. Lav sikt gjør at fiskeungene forsvarer et mindre revir, noe som gir mulighet for større tetthet. Dessuten ser det ut til at fiskene, når vannet er uklart, beveger seg friere og jakter mer aktivt uten frykt for å bli tatt.

Andre arter, som den sårbare elvemuslingen, tåler også belastningen bedre enn ventet. I store vassdrag som Åbyelva og Sogna, hvor partikkel- og nitrogenkonsentrasjoner blir fortynnet, har veibygging hatt få synlige effekter på elvemuslingen. Enkelte bunndyr, som nettbyggende vårfluer, kan derimot ha større utfordringer, ettersom partikler fra byggeaktiviteten ødelegger fangstnettene deres.

Når veiprosjektene avsluttes, vil det bli gjennomført etterundersøkelser for å vurdere hvordan bestanden påvirkes over tid. Roseth er spesielt interessert i å se om predasjonen av fisken øker når vannet blir klarere, og om det kan føre til lavere tetthet av sjøørret og lakseunger. Fremtidige bekymringer knytter seg også til avrenning av metaller, sulfat, mikroplast og vegsalt, som kan påvirke vannkvaliteten og dyrelivet.