Genetisk overvåking av dyr i nord

God forvaltning av ville dyr og tamrein krever innsikt i dyrenes atferd, kosthold, helse og reproduksjon. I Nord-Norge, med grenser mot Russland, Finland og Sverige, er grensekryssende dyrebevegelser en utfordring. Kontinuerlig overvåking er viktig for å forhindre sykdomsspredning og ivareta dyrehelsen.

Forsker Cornelya Klutsch ved NIBIO Svanhovd forklarer at dagens metoder for overvåking av ville dyrebestander er arbeidskrevende og innebærer radiomerking og prøvetaking.

– Molekylær-genetiske metoder, som analyser av DNA fra hår og avføring, gir en ikke-inngripende tilnærming som kan identifisere individer og deres helsetilstand, forteller hun.

Bruk av massive parallelle sekvenseringsmetoder (HTS) lar forskerne lese store mengder genetisk materiale raskt. Prosjektet RemoTnitor undersøker hvordan HTS kan brukes til å analysere avføringsprøver for å studere kosthold og helse. Ved å utvikle spesifikke genotypesett for dyr som rein og elg, kan tusenvis av prøver analyseres hvert år, noe som gir detaljerte data på individnivå.

Molekylær-genetiske metoder kan også avdekke sykdommer, parasitter og genetisk mangfold, og fungere som et tidlig varsel for nye sykdommer. Dette er særlig viktig med tanke på klimaendringer, som kan endre sykdomsutbredelse.

Prosjektleder Tommi Nyman påpeker at folkeforskning er avgjørende for å samle prøver.

 – Innsamling fra elgjegere og reindriftsutøvere er viktig for å bygge biobanker og forstå arter som bjørn, rein og elg bedre, sier han.

Omfattende samarbeid har allerede resultert i en biobank på over 16 000 prøver fra bjørn. Dersom tilsvarende oppnås for rein og elg, kan det gi verdifull innsikt for forvaltningen av disse artene.