Hopp til hovedinnholdet

Bærekraftig håndtering av blomsterrester

15-44-blomsterrester-20030309ef0014-OK

Foto: Erling Fløistad

Hvert år blir det kastet tusenvis av tonn plantemateriale fra landets blomsterhandlere. I samarbeid med to aktører fra næringen, prøver NIBIO å finne metoder for en mer bærekraftig håndtering av planteavfallet.

I samarbeid med Mester Grønn og Axel Wiig har NIBIO undersøkt hvordan blomster- og pyntegrøntavfall kan komposteres bærekraftig. I prosjektet ble det blant annet gjennomført omfattende analyser av plantevernmidler i prøver fra blandet planteavfall, ulike blomsterarter og grønne planter.

Totalt ble det påvist rundt 130 plantevernmidler i avfallet, hvorav de fleste er EU-godkjente. Enkelte uautoriserte midler ble imidlertid også funnet.

– Vi er opptatt av å skaffe til veie mer kunnskap om egenskapene til de ulike plantevernmidlene, og finne ut hvordan det er best å behandle planteavfallet slik at stoffene som er skadelige brytes ned og kompostjorda blir trygg å bruke, sier seniorforsker Trine Eggen i NIBIO.

Forsøkene, som inkluderte både små og store komposteringsprosesser i oksygenrike (aerobe) miljøer, viste at de fleste plantevernmidler reduseres i antall og konsentrasjon under vanlig kompostering. Likevel oppdaget forskerne at noen midler, særlig de med fluor eller klor, men også noen andre, har lang nedbrytningstid og forblir i komposten lenge. Optimalisering av komposteringsprosessen for å sikre gode betingelser for nedbrytning, er derfor viktig.

– De fleste midlene vi gjenfinner, med noen få unntak, har i henhold til databasen om plantevernmidlers egenskaper, halveringstider i jord på mellom 120 og 500 dager, sier Eggen.

For enkelte plantevernmidler kan det for eksempel være at en periode uten oksygen til stede (anaerobe forhold), kan bidra til å øke omdanningshastigheten av de tungt nedbrytbare stoffene. 

 

Formål

Skaffe til veie kunnskap for å kunne gi anbefalinger om metoder for bærekraftig håndtering av avfallsmaterialer med høye konsentrasjoner av plantevernmidler.

Samarbeid: Mester Grønn, Axel Wiig og Bernt Snapa

Finansiering: Landbruksdirektoratet