Urbant landbruk for beredskap og folkehelse

Studier har vist at vi mennesker har behov for å ha elementer av natur tett innpå oss. Mange har også sterkt behov for å rote i jord og dyrke noe de kan spise selv.

I dag bor over 80 prosent av Norges befolkning i byer og tettsteder. Samtidig har over 70 prosent av grøntområdene forsvunnet fra de samme byene og tettstedene siden 1950-tallet. Det betyr at vi får en økende avstand til naturen, jorda og matproduksjonen.

Men å bo i by trenger ikke være ensbetydende med asfalt og eksos. Stadig flere kommuner jobber nå aktivt med å prioritere arealer til grøntområder og summende insekter. I 2024 publiserte NIBIO en veileder for urbant landbruk med tips til kommuner som er helt i startfasen.

– Det viktigste er at kommunene tilbyr god tilrettelegging og egnede arealer for urbant landbruk. Og det må tilbys veiledning for organisering og dyrking i praksis, sier seniorforsker Arne Sæbø.

– I tillegg er det avgjørende med ildsjeler som har interesse og motivasjon til å drive arbeidet i praksis.

Mange parsellhager, kolonihager og andelslandbruk har lange ventelister med folk som ønsker plass. Det betyr at det er et stort potensial for å utvide tilbudet.

I tillegg ligger det spennende muligheter i alternative former for urbant landbruk. I den tyske byen Andernach, har de laget en såkalt «spiselig by». Her har de plantet spiselige planter, frukt- og bærbusker og grønnsaker i byens grøntområder. Frivillige skjøtter grøntområdene og alle byens innbyggere kan høste fritt.

– Å dyrke fram gode råvarer kan gi en stolthet over at man har bidratt til noe som kommer samfunnet til gode. I tillegg har det en verdi å drive med noen meningsfylt – en verdi som ikke kan veies i kroner og ører, sier Sæbø.