Slik kan fisk og gris spise alger og gras

Norge har fått sitt første pilotanlegg for grønn bioraffinering på Tuv forsøksgård i Steinkjer, NIBIO. Her får alger og gras røff behandling i en skruepresse, slik at verdifull næring fra plantecellene frigis. Teknologien gjør det mulig å utvinne protein og næringsstoffer til fôr til enmagede dyr, som gris og kylling, samt i havbruksnæringa.

Engvekster utgjør over halvparten av norsk landbruksareal. I tillegg har vi store mengder tang og tare langs kysten. Nyere forsøk viser at gras har en proteinkvalitet som kan sidestilles med importert soya.

I et fôringsforsøk på gris fant forskerne at vi kan tilsette opptil 15 prosent grasproteiner fra bioraffineringsanlegget uten at det går ut over kvaliteten på kjøttet.

I et annet forsøk fikk melkekyr ensilasje av pulp, altså pressrestene etter bioraffineringsprosessen. Forskerne tror at kyr fôra med pulp vil produsere like mye melk, men trenger å drøvtygge pulpen færre ganger og slik produsere mindre metan enn kyr som får grasensilasje. Samtidig vil dyra utnytte nitrogenet i grovfôret mer effektivt, og nitrogentapet fra urin og møkk blir redusert.

Dersom Norge skal bli selvforsynt på proteiner må vi løse utfordringene knyttet til volum, kvalitet og kostnader. Protein fra grønn bioraffinering er foreløpig dyrere enn protein fra soya. Forskerne jobber med å utvikle flere produkter som gjør konseptet mer lønnsomt, samt med å gjøre teknologien og prosessen mer rasjonell.

Grønn bioraffinering kan bli en nøkkel til økt selvforsyning og reduserte klimagassutslipp i framtiden, samtidig som det åpner døren for innovasjon innen flere industrier.