Færre biologiske plantevernmidler i Norge

Antall godkjente mikrobiologiske plantevernmidler har økt kraftig i løpet av det siste tiåret. Det er imidlertid stor variasjon mellom land. Sverige og Danmark har for eksempel godkjent fem ganger så mange mikrobiologiske kontrollorganismer som Norge.

– Per januar 2019 var 20 mikrobiologiske kontrollorganismer godkjent i Danmark og Sverige, mot fire i Norge, forteller Valborg Kvakkestad.

Forskeren har undersøkt mulige forklaringer på forskjellene. Størrelsen på markedet er noe mindre i Norge. Det kan forklare noen av forskjellene, men ikke alt. Den viktigste forklaringen er sannsynligvis at regelverket har blitt håndhevet ulikt.

– Danmark og Sverige har hatt samme EU-regelverk siden 1990-tallet, mens Norge har hatt sitt eget plantevernmiddelregelverk. 1. juni 2015 fikk Norge samme regelverk som Sverige og Danmark. Felles for det gamle og nye regelverket er at plantevernmidlene ikke skal ha skadelige effekter på helse og ingen uakseptable miljøeffekter, forteller Kvakkestad.

Den viktigste forklaringen på dagens forskjeller ligger sannsynligvis i hvordan regelverket håndheves. Forskerne sammenlignet godkjenningsprosessen for tre mikrobiologiske plantevernmidler i de skandinaviske landene, og det viste seg at Norge brukte mer tid på å vurdere og fatte vedtak på preparatsøknadene.

Et av prinsippene for integrert plantevern er at bærekraftige biologiske, mekaniske eller ikke-kjemiske bekjempelsesmetoder skal foretrekkes framfor kjemiske plantevernmidler hvis de er tilstrekkelig effektive. Tilgang til mikrobiologiske plantevernmidler er derfor viktig for gårdbrukerens muligheter for drive med integrert plantevern.