Tar biene og blomstene med i byplanleggingen

En stor del av verdens matproduksjon er avhengig av pollinering fra insektene. Slik er det en av de viktigste tjenestene naturen gir oss. For mange planter og insekter er semi-naturlige enger et av deres viktigste leveområder. I dag er disse blomsterengene regnet som en truet naturtype, og én årsak er urbanisering og omgjøring av eng til asfalt og betong.

I prosjektet BE(E) DIVERSE ser forskerne på hvordan urbanisering påvirker insekter og ville planter i Trondheim, en bykommune i vekst hvor man fremdeles har semi-naturlige enger og landbruksområder innenfor bygrensene.

– Biologisk mangfold handler ikke bare om antall arter og deres utbredelse, poengterer kulturlandskapsforsker ved NIBIO, Line Johansen. Det handler om mangfoldet av funksjoner disse artene representerer.

Helt enkelt kan vi si at mister vi én insektart kan det medføre at vi mister en eller flere plantearter. Med andre ord – jo flere ulike insekter og planter med ulike funksjoner, jo større blir mangfoldet.

Etter hvert som byene bygges ut og enger erstattes med parkeringsplasser, blir de gjenstående grøntområdene desto viktigere for biene. Arealer som kan fungere som blomsterrike såkalte «hotspots» og mellomstasjoner mellom disse, bør ivaretas allerede i byplanleggingen.

– De biologiske «hotspotene» kan være semi-naturlige blomsterenger. Artsrike veikanter, parker og hager utgjør viktige mellomstasjoner mellom disse, forteller Johansen.

Mellomstasjonene er særlig nødvendig når det er stor avstand mellom «hotspotene», eller når det er lite ressurser å hente der, som for eksempel i beiteperioden eller rett etter at engene er slått.

En nasjonal strategi for å bevare levedyktige bestander av ville bier og andre pollinerende insekter, er utarbeidet i Norge og prosjektet er omtalt i denne strategien.