Blomster og bier på Oslos første blågrønne tak

Kombinasjonen av gunstig klima og geologi gjør at det i Oslo-traktene finnes naturtyper med arter som er sjeldne andre steder i landet. En av disse naturtypene er åpen grunnlendt kalkmark som har vært særlig utsatt for nedbygging og press. Det har ført til at det i dag kun finnes småflekker igjen i naturen, noe som går utover plantene og dyrene som lever der.

I tillegg til å sikre de gjenværende områdene og restaurere dem der for eksempel gjengroing har tatt overhånd, kan det være mulig å rekonstruere noe av funksjonene og artssammensetningen til systemene på nye byareal. Dette kan på sikt bidra til å knytte de naturlige forekomstene sammen gjennom økt genflyt og spredning mellom lokalitetene.

NIBIO-forskerne Trond Knapp Haraldsen og Hans Martin Hanslin har sammen med flere industripartnere gått inn for å skaffe mer kunnskap om hvordan disse systemene kan rekonstrueres. Dette har de gjort ved å gjenskape et grunnlendt kalkmarksystem på taket til Vega Scene i Oslo. Det såkalte biotoptaket er ikke en tro kopi av de naturlige systemene, men det har en artssammensetning og jordoppbygging som vil gi informasjon om hvordan ulike plantearter i konstruerte vekstmasser fungerer på tak. Taket er dessuten designet for å fordrøye større nedbørsmengder.

Biotoptak i oppstartsfasen

– Per i dag er takflatene i norske byer lite utnyttet. Det finnes en del tradisjonelle sedumtak og vi ser at bruken av mer intensive tak og takhager er stadig økende. Det å la takene bidra mer aktivt i byens økosystem i form av biotoptak er imidlertid helt i oppstartsfasen, forteller Hanslin.

I følge forskeren passer flate tak godt for grunnlendt kalkmark og andre tørre systemer, særlig på nyere bygg som har vanningsanlegg og tåler vekt. Biotoptak krever nemlig tykkere lag med vekstmasser enn de vanlige sedumtakene, og mulighet for vanning i lange tørkeperioder.

På Vega Scene har det derfor blitt laget vekstmasser med ulike egenskaper tilpasset plantene som skal vokse der. Vekstmassene ble lagt ut på taket i juni og deretter plantet med stedegne arter.

– Plantene på Vega Scene ble produsert hos Ljono Stauder i løpet av vinteren etter innsamling av frø langs indre Oslofjord i 2018. Disse er nå plantet ut med ulike tykkelser på vekstmasse for å være egnet for sedummatter på de tynneste lagene, til gradvis mer krevende vegetasjon på de tykkeste lagene, sier Hanslin.

Til nå ser det ut som om alt fungerer som det skal på taket, det til tross for en litt varm og småtørr sommer.

Innstråling, vind og tørke gir utfordringer

Forholdene på et tak er ganske ekstreme sammenliknet med hvordan de er på bakken. Innstråling, vind og manglende kontakt med grunnvannet, betyr at det ikke er gitt at alt som vokser naturlig på bakken nødvendigvis vil egne seg på tak.

– Plantene er avhengige av det vannet som lagres i vekstmassene og i de tekniske løsningene. Ettersom vekstmassene blir lagt på tak, er de nødt til å være lettvekstløsninger som gjerne begrenset har evne til å holde på vann, forklarer Hanslin.

I Norge er det fortsatt sedumtak med ulike bergknapparter som dominerer markedet. Disse artene er hardføre og tåler tørre forhold godt. Slik klarer de seg med lite vekstmasser og bidrar til en lettvektløsning som passer til retrofitting på eldre hus og til å dekke større flater på nye bygg.

Andre europeiske land har hatt suksess med tak med større biologisk mangfold. Her har man gjerne kopiert et naturlig system, eller laget et nytt robust system med større vegetasjonsutvalg. Slike tak fungerer som biotoper og gir ressurser for ulike organismer både på enkelttakene og i landskapet.

Det er i midlertid ikke all vegetasjon som tåler varme og tørre tilstander like godt som bergknapp. I verste fall kan forholdene føre til plantedød, noe som ikke er optimalt på et grønt tak som bør ha en levetid på minst 30-40 år.

– Selv om vegetasjonen i prinsippet skal klare seg med vannet fra nedbøren, bør man for å være på den sikre siden helst installere et vanningsanlegg på tak som ikke består av ren sedum, sier Hanslin.

– I tillegg er det ikke enkelt å finne gode vekstmasser som plantene trives i. Når man går bort fra sedum, må man ha et tykkere lag som evner å holde på mer vann og som gir bedre rotutvikling for plantene, legger han til.

Vekstforsøk på NIBIO Særheim

For å finne fram til vekstmasser som gir tilstrekkelig næringsforsyning og vannhusholdning og samtidig ikke blir for tunge, har det blitt etablert vekstforsøk på NIBIO Særheim. Her har forskerne kunnet kontrollere temperatur og vanning, se hvordan planterøttene utvikler seg og hvordan plantene blir påvirket av tørkeepisoder.

– Vi kan jo ikke grave opp grunnlendt mark og ta jord derfra, så vi har testet ut mange ulike blandinger for vekstmassene, der vi har manipulert jordkjemien og jordens evne til å holde på vann, sier Hanslin.

For Vega Scene har forskerne laget vekstmasseblandinger basert på komponenter som pimpstein, sand og kompost. De konstruerte vekstmassene er relativt lette, noe som er viktig med tanke på at de blir plassert på tak.

– Det som fungerte best i forsøkene, både av vegetasjon og vekstmasser, er nå å finne på Vega Scene. Så gjenstår det å se hvilke arter som fungerer over tid, sier Hanslin og legger til at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har installert en del ulike sensorer for å følge med på ulike forhold knyttet til hydrologien der.

Styrer foreløpig unna rødlistede arter

Hanslin har lang fartstid med sedumtak, og også på Vega Scene utgjør sedum en del av arealet. Ellers er det plantet mellom 15-20 arter fra grunnlendt kalkmark og fra tørrbakke som er relativt godt egnet for takforhold. Rødlistede arter, derimot, har forskerne foreløpig styrt unna.

– Vi tror at en del av de rødlistede artene på grunnlendt kalkmark har egenskaper som gjør at de vil kunne fungere godt på et tak. Men i den fasen vi er i nå, der vi innhenter kunnskap, har vi valgt å vente med disse. Vi vil finne ut hvordan ting faktisk fungerer før vi eventuelt tar et steg videre og ser på om takene kan fungere som tilleggshabitater for rødlistede og andre mindre vanlige arter, forklarer Hanslin.

Undersøkelser fra flere europeiske land viser at det er mange insekter som både bruker og etablerer seg på biotoptak. Dette er et mål på Vega Scene også. Etter råd fra NINA - Norsk institutt for naturforskning har det blant annet blitt satt opp et sandfelt som kan fungerer som yngleplass for solitære bier.

– Det er altså ikke snakk om bare vegetasjon. Vi ønsker at taket kan bidra inn i et nettverk av natur i by som igjen kan være med på å øke bestanden og opprettholde mangfoldet av insekter og andre organismer som er avhengig av visse planter for å overleve, sier Hanslin. Han legger til at det ganske raskt etter etablering ble observert godt besøk av ulike pollinatorer på taket, men understreker at detaljene rundt dette er foreløpig ikke undersøkt.

Vil lage ferdige løsninger for biotoptak

I tiden fremover er det planer om å etablere tilsvarende tak andre steder i byen, blant annet på det nye regjeringskvartalet. Men før den tid, skal det fremskaffes mer kunnskap.

– Taket på Vega Scene er et ganske dyrt prosjekt fordi det er så kunnskapskrevende. Planen vår er å skaffe denne kunnskapen nå, slik at det blir mulig å lage ferdige løsninger for biotoptak i samarbeid med industrien, forklarer Hanslin.

Forskeren er optimist for hva fremtiden kan bringe.

– Hvis man tenker fremover, og litt større på det, så kan vi jo se for oss at vi klarer å lage natur i by som bidrar til å binde sammen disse små frimerkene av vernet natur som finnes naturlig. Å bruke takareal til dette formålet kan bidra til å styrke, eller i hvert fall gi bedre grunnlag, for mangfoldig natur i byen, sier han.

Han understreker at slike konstruerte systemer ikke kan erstatte de naturlige systemene.

– Kunnskapen vi skaffer fra Vega Scene er veldig verdifull med tanke på lignende blågrønne takprosjekt i tiden fremover. Når det er sagt, må slike biotoptak anses som tillegg til det viktige arbeidet med å bevare og restaurere restene av natur som allerede finnes i byen, avslutter han.