Humlene trenger hjelp

Vi vet lite om hvordan lokale ressurser og naturtyper påvirker insektene rundt oss. Det samme gjelder hvordan denne påvirkningen endres over tid.

I samarbeid med forskere fra NINA, har forsker Eveliina Kallioniemi fra NIBIO studert hvordan landskapet og naturtypene påvirker norske humler, både i antall individer og arter. Studien ble gjennomført på Sør-Østlandet hvor landbruket i stor grad er modernisert, men fremdeles innehar en viss variasjon i landskapet.

Homogen planteproduksjon med store, lokale forekomster av enkeltpanter har stor sammenheng med hvor mange humler som finnes i området. For eksempel er sammenhengen negativ i områder med store arealer av tidlig blomstrende epler og andre frukttrær. En mulig forklaring kan være at humlene får konkurranse fra honningbiene. En annen mulighet er at humlene blir negativt påvirket av sprøytemidlene som brukes på trærne.

På den andre siden har store områder med sent blomstrende rødkløver og raps, en positiv sammenheng med antall humler. Mye tyder på at det er en overhengende effekt fra tidligere år.

Det er få humler i skogområder og andre landskapstyper med lite blomster, som for eksempel graseng og kornåkere. Humlene er heller å finne i de blomstrende grenselinjene i landskapet, som i kantsonen til beiter og eng. Også veikanter er tiltrekkende. Likevel finner forskerne færre humler her. Mulige forklaringer kan være stor dødelighet forårsaket av trafikk, eller sprøytemidler veikantene behandles med.

For å legge forholdene til rette for humla bør vi med andre ord la blomstene blomstre i randsonene til eng og åker. Mer variert plantesammensetning er positivt siden det medfører nektar og pollen gjennom hele sesongen.