Små og spredte jorder går ut av drift

Norge har 11 millioner dekar jordbruksareal, som tilsvarer om lag 3,5 prosent av landarealet. Dette er areal som har blitt dyrket opp og kan brukes til å produsere mat og fôr. Men ikke alt er i aktiv drift. Det vet vi fordi det kun blir søkt om arealtilskudd for ca. 87 prosent av det totale jordbruksarealet.

Arealtilskudd utbetales bare for arealer som er i aktiv drift. Jordbruksarealer som står utenfor ordningen med arealtilskudd blir derfor beskrevet som «Jordbruksareal som kan være ute av drift».

En ukjent andel av disse arealene blir skjøttet, mer eller mindre ekstensivt. Det finnes ikke data som viser hvor mye som ikke blir drevet i det hele tatt. Det er også store regionale forskjeller. Troms og Finnmark har 38 prosent jordbruksareal ute av drift, mens tilsvarende tall for Rogaland er 6 prosent.

NIBIO-forsker Svein Olav Krøgli har utført kartanalyser for å finne ut mer om landbrukseiendommer som har noe eller alt areal ute av drift. Han har sett på hvor mange jordstykker eiendommene har, størrelsen på de enkelte jordstykkene og avstand til nærmeste aktive bruk.

– Avstand til nærmeste aktive gårdsbruk har stor betydning. Landbrukseiendommer med mye areal ute av drift, ligger som oftest betydelig lenger unna aktive gårdsbruk enn de som har mesteparten av arealet i drift, forteller Krøgli.

Analysene viser at landbrukseiendommer med små og spredte jordbruksarealer har mer areal ute av drift.  Små og spredte arealer er ofte kostbare å drive og dermed også vanskelige å få tilbake i drift med de effektivitetskravene som stilles til dagens jordbruk

– Analysene våre sier noe om hvilke arealer det kan være enklere å få tilbake i drift, og hvilke arealer det er mer krevende å ta i bruk på nytt, avslutter Krøgli.