Bondens inntekt – tallene bak tallene

I 2023 var det 37 561 aktive jordbruksbedrifter i Norge, men antall gårdsbruk per fylke og størrelsen på gårdene varierer mye. For eksempel har Vestland og Agder betydelig mindre gjennomsnittlig bruksstørrelse enn de andre fylkene i landet.

Bønder er ikke lønnsmottakere. De er selvstendig næringsdrivende, og deres inntekt er resultatet etter at kostnadene er trukket fra. I tillegg til gårdsinntekten henter de fleste bønder en vesentlig del av inntekten sin fra andre næringer eller lønnet arbeid.

Jordbruksbedriftene er avhengige av statlige vedtak som regulerer priser, tollvern og tilskudd. De siste tre årene har kompensasjon for kostnadsøkninger gitt økte statstilskudd. Regjeringen har dessuten bestemt at inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper skal tettes innen 2027.

Driftsgranskingene gir innsikt i variasjonene mellom ulike landsdeler og produksjoner. Over 900 gårdsbruk deltar i undersøkelsen som viser årsverksinntekt for ulike produksjoner. For kornproduksjon er det liten sammenheng mellom gårdens størrelse og resultat per årsverk. Investeringer, gjeld, klima og jordkvalitet påvirker økonomien. Årsvariasjonen i avling er stor.

Melkeproduksjon krever større investeringer, og mange melkebønder har høy gjeld. Geografi og tilskuddssatser spiller også inn. Sauebønder har lav gjennomsnittsinntekt, men også stor variasjon. Kombinasjonsbruk med sau kan gi bedre resultater.

Variasjonen i bøndenes inntekt er stor og påvirkes av mange faktorer. Driftsgranskingene gir verdifull innsikt i disse forskjellene og viser hvor komplekst jordbruket er.