Samarbeid om bevaring av granas gener

Klimaendringer, sykdomsutbrudd eller andre uforutsette hendelser kan skape behov for trær med andre egenskaper enn de det foredles på i dag.

– Derfor må vi tar vare på grantrær med forskjellige gener som vi kan få bruk for fram i tid, forklarer prosjektleder Kjersti Bakkebø Fjellstad.

I de åtte områdene er det kjent frømateriale og genetisk variasjon som det finnes god informasjon om.

Et utvalg av såkalte plusstrær i Skogfrøverkets klonarkiver har til nå representert bevaringen.

– Plusstrearkivene skal fases ut. Da trenger vi andre hensiktsmessige måter å ta vare på den viktige genetiske variasjonen plusstrærne står for, sier Fjellstad.

– Vi har fått med oss interesserte skogeiere som bryr seg om hva som vokser i skogen deres, og vil bidra til økt vekst i neste generasjon. Nå blir variasjonen tatt vare på i eksisterende plantefelt hos dem.

Lange avtaler med skogeierne sikrer dynamisk bevaring av trærne for fremtidig bruk. Det betyr at trærne løpende utsettes for mulig seleksjon fra klimaendringer, miljø eller patogener.

Like viktig som bevaringsavtaler, er det at skogbruket tar vare på informasjon om alt det genetiske materialet som plantes ut. Informasjonen bør følge plantene fra frøet blir produsert, via utplanting, livsløp og fram til avvirkning.

Småplanter fra norske planteskoler er merket med et referansenummer for frøet planten kommer fra. Nummeret blir ofte ikke tatt vare på, og informasjonen forsvinner.  Fjellstad mener rutinene kan bli bedre:

– Et godt system bør bygges opp slik at referansenumrene blir registrert og tatt vare på gjennom trærnes livsløp. Med slik kunnskap lett tilgjengelig, er det enkelt å ta stilling til hvilke trær som bør tas vare på, forskes på eller gå til andre bruksområder.