Presisjonsskogbruk kan redusere råteskader

Soppen granrotkjuke (Heterobasidion parviporum) invaderer rotsystemet og kan krype ti til femten meter opp i stammen. Grana kan se helt frisk ut på utsiden, men soppen lever godt i kjerneveden på innsiden, og treet kan holde seg i live i mange tiår. Ved slutthogst, etter 80-100 år, er omtrent hvert femte grantre råttent. Mesteparten av tømmeret som er angrepet av råte blir sortert ut som energitømmer, til lavere priser enn sagtømmer og massevirke. Granrotkjuke kan holde seg i live i gamle stubber og stubbens rotsystemet i opptil 50 år.

Rotkjuka forårsaker stor skade i skogbruket. Det samlede tapet for Europas skogeiere er 7,5 milliarder kroner i året. I Norge er verdireduksjonen over 100 millioner kroner. Basert på soppens spredning og predikerte fremtidige klimaendringer, vil skadeomfanget øke om ikke næringen og skogeierne investerer mer i forebyggende tiltak.

Et samarbeid mellom NIBIOs skogforskere, skogeiere, skognæringen, teknologiske bedrifter og NMBU skal finne løsninger på granas råteproblemer ved hjelp av presisjonsskogbruk. Presisjonsskogbruk betyr å skreddersy tiltak som tar hensyn til forholdene i det lokale skogbestandet. Ny teknologi gjør det for eksempel mulig å benytte hogstmaskinene til å registrere om treet er råttent og hvor høyt oppe i treet råten går. Denne kunnskapen kan så benyttes i kampen mot råte. Kombinert med sensordata fra droner, fly og satellitter, samlet inn før hogsten, er det mulig å forutsi hvor de råteinfiserte trærne befinner seg. Det kan for eksempel bli mulig å si hvor langt unna et råteinfisert grantre skogeieren bør plante for å redusere risikoen råte i neste generasjon.