Sterkare skog skal gje færre straumbrot

– Etter stormen Dagmar i 2011 har kostnadane med skogrydding langs linjenettet i Noreg auka og er i dag på 400 millionar kroner. I tillegg kjem kostnadar på over 100 millionar kroner til reparasjonar og bøter for ikkje levert kraft, fortel seniorforskar Svein Solberg ved NIBIO.

Med meir ekstremvêr, er det venta at problema kjem til å auke. Meir skog og fleire høge tre er også med på å heve risikoen for at tre ramlar over kraftlinjene. Utfordringane er særleg store på Vestlandet og i skogfylka Hedmark og Oppland. Det blir peika på at skogen i desse delane av landet breier om seg, og at skogeigarane eller hogstentreprenørane ofte lèt skogen inn mot kraftgatene stå att når dei feller tømmeret.

– Dette gjer at det vert stadig meir stor skog langs kraftgatene. Når desse trea ramlar, kan dei gjere stor skade på anlegga, forklarer fagansvarleg Hans Peter Eidseflot i Mørenett.

Samarbeid med nettselskapa

– Det endelege målet med prosjektet «Sterkskog» er å redusere talet på hendingar der tre blir liggjande over kraftlinjene og fører til stopp i straumleveringa, seier Eidseflot.

Mørenett er eitt av dei fire nettselskapa som er med i dette treårige prosjektet saman med Meteorologisk institutt og NIBIO. Prosjektet skal gje råd og utveksle erfaringar både med kraftnæringa og skogbruksnæringa.

Skal styrke skogen

Eit mål med Sterkskog-prosjektet er å skape meir stormsterke tre og gjere skogen betre i stand til å stå imot belastninga frå vind og snø. Å byggje opp ein slik skog er ikkje gjort over natta. Det blir mellom anna teke til orde for å behandle skogen på ein annan måte heilt frå ungskogfasen. Men dette må skje stegvis og over tid. Det blir også føreslege å behandle gammal og høg granskog på ein annan måte enn i dag. Til saman er det venta at tiltaka i prosjektet kvart år vil gje innsparingar på 100 millionar kroner.