Verdens jorddag: Tre forskere om jord

Jord_ktg

Bevaring og forsterking av verdens jordressurser er helt avgjørende for at menneskers mat-, vann- og energibehov skal møtes. Foto: Kathrine Torday Gulden 

Jord er avgjørende for verdens matsikkerhet, økosystemer og naturen som helhet. I anledning FNs internasjonale dag for jord den 5. desember, har NIBIO-forsker Erik Joner tatt en prat med med tre kolleger. Videoserien tar opp temaer som jordhelse, karbon i jord, og resirkulering av fosfor i fiskeslam fra oppdrettsnæringen.

Befolkningen øker. Det gjør også presset på jordarealene i mange land. Jord bygges ned og forringes av erosjon, forørkning, forsalting og forurensing. Dermed må stadig mer mat produseres på stadig mindre arealer.

Jord er også voksested for planter som brukes til bioenergi, tekstilfiber og byggematerialer, og økende etterspørsel etter disse råvarene øker presset på jord ytterligere. Karbon i jord inngår dessuten som en betydelig del av det globale karbonkretsløpet, og mange mener at vi kan motvirke klimaendringene ved å øke jordas karboninnhold.

I tillegg er jorda nødvendig for en hel rekke økosystemtjenester. Den tar opp og holder på vann etter kraftig nedbør, og hindrer dermed flom og oversvømmelser. Den filtrerer regnvann, og mikroorganismene som lever i jorda resirkulerer næringsstoffer som på nytt kan brukes i naturens kretsløp.

For å øke bevisstheten rundt jordsmonnets betydning, har FN utnevnt 5. desember til Verdens internasjonale jorddag. I den forbindelse, har jordekspert Erik Joner hatt en samtale om jord med tre av sine kolleger. Jordprat er et samarbeid mellom Norsk jordforening og NIBIO.

 

Resirkulering av næringsrikt fiskeslam fra settefiskanlegg

Fiskeslam består av avføring og fôrrester fra fiskeoppdrett. Det er en ressurs som ikke utnyttes i dag, men som inneholder både organisk materiale og næringsstoffer som nitrogen og fosfor som med fordel kunne vært utnyttet i landbruket.

I denne episoden av Jordprat forteller NIBIO-forsker Eva Brod om resirkulering av fosfor i fiskeslam fra oppdrettsnæringen. Brod har blant annet et postdoc-prosjekt gående, der målet er å bidra til utviklingen av gjødsel basert på fiskeslam for å erstatte bruken av mineralgjødsel i landbruket.

Karbon i jord

Jorda inneholder mer enn fire ganger så mye karbon som alle verdens planter til sammen. Økt karboninnhold i jord, i form av humus og annet organisk materiale, gjør jorda bedre på alle måter: Planter vokser bedre, jorda tåler tørke og flom bedre, det reduserer erosjon og utvasking av næringsstoffer, og det gjør jorda mer levende. Karboninnholdet i jord går imidlertid stadig nedover i store deler av verden. Intensive jordbruksmetoder er en viktig årsak til dette. Derfor er spørsmål om økt karbonlagring i jord og metoder for å måle endringer i jordas karboninnhold viktig. Det er nemlig ingen enkel sak.

I denne episoden forteller NIBIO-forsker Teresa Gómez del la Bárcena om sitt arbeid med karbon i jord.

Betydningen av god jordhelse

Jordhelse er et nytt begrep som brukes stadig mer. FNs organisasjon for ernæring og landbruk, FAO, definerer jordhelse som jordas evne til å fungere som et levende system som bidrar til å opprettholde plante- og dyreproduksjon, opprettholde eller forbedre vann- og luftkvalitet, og fremme plante- og dyrehelse.

Men hva betyr dette i praksis? Dette er noe Frederik Bøe er opptatt av i sitt doktorgradsarbeid, der han blant annet utvikler indikatorer som kan brukes for å beskrive norsk jordhelse. I tillegg skal han undersøke regionale forskjeller, ettersom lokale forhold som type jordsmonn, vær og type landbruksproduksjon har mye å si for hvor god jordhelsa er.

KONTAKTPERSON
Highlight_EN_06.jpg
Jordprat

Jordprat er et samarbeid mellom NIBIO og Norsk jordforening, i anledning Verdens jorddag 5. desember 2021. Filmene er initiert av Erik Joner og produsert av Erling Fløistad.

VERDENS JORDDAG 5. DESEMBER

Jordfruktbarhet, jordhelse, jordkvalitet - dette er temaer som engasjerer et økende antall bønder, forskere og politikere. Dette var også en viktig årsak til at FN lanserte jordåret i 2015. Bakteppet var bekymring for at moderne landbruksmetoder kan påvirke viktige jordfunksjoner negativt.

5. desember er Verdens jorddag. World Soil Day ble grunnlagt av The International Union of Soil Sciences i 2002.

WSD_Novegian.jpg

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.