Vi må bli mer opptatt av jord

Jordlivet er noe vi vet alt for lite om, selv om jorda og organismene som lever der kan bli avgjørende for matproduksjonen og miljøet i framtiden. 

I Norge er vi blitt vant til en bruk-og-kast-mentalitet når det gjelder jord. Veldig mange av oss kjøper hvert år ny torvjord for bruk i blomsterbed og kjøkkenhager. Men denne jorda tømmes raskt for næringsstoffer og kastes. Dette er ikke bare dårlig ressursutnyttelse, men også lite miljøvennlig ettersom torv er tatt ut fra våre myrer, som i dag er truet av torvproduksjon og ikke minst nydyrking. I tillegg mangler torvjorden mange av de gode organismene og næringsstoffene som finnes i naturlig jord og er derfor rett og slett ikke særlig brukbar om du ønsker gode resultater! 

Med en sterkt voksende trend på å dyrke vår egen mat – også i byene - håper jordforsker Erik Joner ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) at vi nå vil bli mer opplyste om jord.

Mange har en bonde i magen

- Det har nesten vært en oppvåkning i byene her til lands når det gjelder å dyrke sin egen mat, sier Joner. Han vært med på å lære opp folk i ‘urban farming’ - der bakgårder, tak og byhager blir tatt i bruk av storbybønder som vil ha jord under neglene. 

Men det er mange som får seg en aha-opplevelse når de oppdager at det ikke bare er å så et frø og så kommer de flotteste vekster opp. Det trengs både stell og gjødsling.

- Dette gjør at folk i byene får en ny respekt for de som dyrker mat. Og det er bra for landbruket at folk forstår at det er vanskelig å dyrke mat, understreker Joner. 

Som følge av den økte interessen, har han holdt kurs om temaet jord og om hva god jord er. - Vi snakker blant annet om at jorda er et økosystem med levende organismer som hjelper plantene å finne næring i jorda.

- Slike finnes ikke i torvjorden fra hagesenteret, påpeker Joner.

Torvforbruket i Norge utgjør også en trussel mot myren. - Myrer er levested for truede arter av planter, fugler og dyr som i og rundt myren. Den er også et naturlig og stabilt karbonlager som lagrer store mengder karbon i bakken mange hundre år.

- Myrens økosystemer er truet av uttak av torv, men kanskje enda mer av nydyrking av myr, sier Joner.

Sort gull

Han ønsker at flere prøver å bruke den jorda de har i hagen – eller hvert fall velger kompostjord fremfor torv.

- Det tar lang tid å danne jord, men i vårt bruk og kast-samfunn tror vi at vi kan kjøpe nytt og så ordner alt seg, sier jordforskeren.

Faktisk er jorda så gammel at hvis en gårdbruker stikker hånda i den, vil han kjenne på organisk materiale fra vikingtiden. 

- Det er humusen som er hemmeligheten og som gjør jorda forskjellig fra en død haug med sand eller leire. Humus har blitt dannet gjennom hundrevis av år og utgjør bare 3-4 % av vanlig norsk matjord. 

Humus dannes når organisk materiale som plante- og dyrerester brytes ned i jorda. Men det blir igjen en liten rest - humus, jordas sorte gull. For det er humus som gir jord mange av de viktige egenskapene den har, og er basis for alle funksjonene jord har - eller alle jordas økosystemtjenester. 

Nedbryting av organisk materiale er bare en av disse: “Hvis ikke organismene i jorda hadde brutt ned dødt organisk materiale hadde vi vasset rundt i døde insekter og planterester til langt opp på lårene,” sier Joner og påpeker at jorda også har en svært høy biodiversitet med levende organismer fra meitemark og insekter til bakterier og sopp.

Miljøvennlig biokull

Det er ikke mulig å produsere humus, men biokull ligner på mange måter humus. Biokull er tre og planterester som er forkullet. Det kan lages av alle typer organisk materiale som halm, bark, flis, hageavfall, tang og tare og slam. I fremtiden kan slikt kull bli blandet inn i jordblandinger som et alternativ til torv. 

- Mange sier at de ønsker seg ordentlig klimavennlig jord. Oppskriften er en blanding av kompost og biokull. Det at biokull har mange av egenskapene til humus kan også utnyttes i landbruket, for eksempel til å forbedre jord som er tørke- eller flomutsatt. Og med klimaendringene vil det gjelde stadig større arealer. 

Biokullet er et mangeslått columbiegg og kan gjøre flere ting på en gang. Blant annet kan det bli en viktig del av klimaløsningen fordi det binder karbon samtidig som det bedrer jordsmonnet.

- Landbruket sitter med nøkkelen. Her kan vi få til CO2-fangst på en billig måte. Ved å binde karbonet i jorda kan landbrukssektoren bli karbonnegativ. Det kan også gagne andre sektorer som sliter med å redusere sine utslipp, sier Joner.

- Dette er spennende teknologi som vi må få øynene opp for og spre.