Vel gjennomført kornkonferanse på Gardermoen

– Årets konferanse var den niende i rekken, forteller forskningssjef Wendy Waalen ved NIBIO Apelsvoll.

Hun røper at de allerede er i gang med planleggingen av neste års jubileumsarrangement.

– Målet med konferansen har hele tiden vært å skape en møteplass for alle som jobber med korn og frøvekster i Norge. Hit kommer forskere, landbruksrådgivere og bønder, samt representanter for forvaltningen og kornbransjen.

Ikke bare korn – egen bolk om proteinvekster

En av bolkene på «KORN 2024» handlet om dyrking av proteinvekster. Erter og åkerbønner har blitt stadig mer populært de siste årene, men det gjelder å komme tidlig i gang. Spesielt åkerbønne trenger en lang vekstsesong for å modne.

NIBIO-forsker Anne Marthe Lundby presenterte resultater fra gjødslingsforsøk i erter og åkerbønner med og uten tilført Rhizobium-smitte. Resultatene tyder på at det finnes tilstrekkelig med Rhizobium-bakterier i norsk jordbruksjord. Det har derfor liten eller ingen effekt å smitte med Rhizobium, verken når det gjelder avlingsstørrelse eller proteininnhold.

– Når det gjelder åkerbønner med høyt avlingsnivå har vi ikke sett noen effekt av startgjødsling på avlingsstørrelse. Vi har heller ikke sett noen effekt av startgjødsel på proteininnhold, verken i erter eller åkerbønner, fortalte Lundby.

NIBIO-forsker Chloé Grieu snakket om effekten av ulik såmengde og ulike planteverntiltak mot soppsykdommen sjokoladeflekk. Soppen kan være en betydelig utfordring ved dyrking av åkerbønner.

Skadegjører på full fart inn i Norge

En annen utfordring er fabafrøbillen (Bruchus rufimanus). Denne skadegjøreren har de siste årene hatt en nærmest eksplosjonsartet utvikling i Sverige, der den har gjort stor skade på åkerbønner. Nå frykter forskerne at det samme skal skje i Norge.

– Det viktigste tiltaket for å redusere videre spredning av fabafrøbillen er å benytte uskadde såfrø, forklarte NIBIO-forsker Annette Folkedal Schjøll. Hun presenterte skadegjørerens livssyklus og drøftet ulike planteverntiltak som brukes i utlandet, blant annet varmebehandling av frø og gassing av frø på lager. Her i Norge kan det være aktuelt å starte overvåking ved hjelp av duftfeller. En masterstudent skal muligens teste ut dette allerede i 2024 eller 2025.

– Larvene spiser på frøene og skader frø som er under utvikling. Skadde frø kan føre til at avlingen blir avvist i mottak. Data fra Sverige tyder på at skade på frøene kan redusere spireevnen med 25-30 prosent. Skadde frø kan også være mer utsatt for blant annet soppsykdommer.

Avslutningsvis oppfordret Folkedal Schjøll bønder og rådgivere til å registrere nye observasjoner av fabafrøbillen i varslingstjenesten VIPS.

Mange spennende tema

Andre viktige tema som ble diskutert på årets konferanse var klimatilpassing, kornkvalitet, bekjempelse av hønsehirse, avlingsprognoser basert på kunstig intelligens, avrenning av næringsstoffer og tiltak for bedre nitrogenforvaltning.

NIBIO-forsker Ingerd Skow Hofgaard presenterte nye grenseverdier for mykotoksiner i matkorn, mens kollegene Anne Grete Roer Hjelkrem og Berit Nordskog fortalte om det nye DON-varselet og andre nye funksjoner som blir tilgjengelig på varslingstjenesten VIPS før eller under årets sesong.

Professor Lars Bakken ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) skapte engasjement da han presenterte sine tanker og refleksjoner rundt kommersielle nitrogenfikserende bakterier.