Våronn i full bredde

- Det finnes ingen enkel fasit på valg av maskiner og utstyr, sier forsker Till Seehusen i Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO. Små lette maskiner gir jo mindre pakking, men har liten arbeidskapasitet og gir mer kjøring for samme jobb. Med korte tidsflater der jorda er opptørket og såkalt lagelig, kan det ofte være bedre å bruke større og mer effektive maskiner for å utnytte lagelige forhold.

- Uansett er det viktig å være bevisst på dekkutrusting og kjøremønster, sier NIBIO-forskeren som har gått i dybden på problematikken jordstruktur og pakkeskader. For om kjørespor og overflatevann er tydelige tegn på overflata, kan pakket og tett jord under plogdybde være uopprettelig.

Våronn uten spor

Med over to tusen dekar jord pluss leiekjøring er Kristian Loe og Terje Lilleås avhengig av ei effektiv våronn. For å unngå jordpakking er de veldig bevisste på både dekkutrusting, lufttrykk og kjøremønster. De driver eget maskinlag, og med 12 disponible traktorer, står det enkelte redskap påmontert hele våren. Tvillinghjul foran og bak på traktor som kjører harv, ekstra brede bakdekk på traktor med gjødselspreder/såmaskin. Til slutt kommer en gammel lettvekter, John Deere 1950, med åkertrommelen.

- Traktor for gjødselspredning/såing har ekstra brede dekk, og gir jevn sådybde og forpakking, forteller Kristian Loe. Bakhjula er nemlig tatt fra skurtreskeren, og med 900/55-32 dekk (90 cm bredde) blir både spreder og traktor like bred – nemlig tre meter.

I tillegg såes kornet med GPS, slik at arealet dekkes nøyaktig. - Vi kan nok optimalisere gjødsling og kalking med variabel spredemengde ut fra jordkart. Det får komme senere, sier Terje Lilleås. Men med auto trac styrer traktoren sjøl via GPS ut fra et dekningskart, sier Lilleås.

Kjøremønster og vendeteiger

- Nøye planlegging av arbeidsoperasjonene bidrar til at arbeidet gjennomføres så effektivt og skånsomt som mulig, poengterer Seehusen. En kan redusere antall overkjøringer ved å ha et godt tilpasset kjøremønster til det enkelte felt. Bruk av GPS kan også bidra til å redusere størrelsen på vendeteigene.

- Vi ser også at vendeteigene er spesielt utsatt, og prøver å få minst mulig kjøring her, sier Kristian Loe. Et tydelig bevis er variasjonene i kornåkeren som registreres fortløpende i skurtreskeren. På vendeteiger kan avlingsnivået være under 200 kilo, mens de beste områdene i en åker ligger over tusen kilo per dekar. I fjor var gjennomsnittet 576 kilo bygg per dekar.  De regner også med store forskjeller innen grasdyrking, og skal derfor montere kamera/registrator (Harvestlab) på finsnitteren.

Vår og gjødselkjøring

Om våren er kombinasjonen av tunge gjødselvogner/traktorer og dårlig opptørket jord spesielt krevende. Den gamle oppskriften med lavere lufttrykk for å øke bæreflate gjelder fortsatt. Men med mye kjøring på vei mellom jordstykkene er ikke det enkelt. Imidlertid kan flere nye traktorer og gjødselvogner nå utstyres med kompressor der lufttrykket kan styres fra traktorhytta, eller eventuelt ettermonteres, sier Till Seehusen.

Et annet alternativ er slangespreder. Her pumpes gjødsla direkte fra lageret gjennom slanger til traktoren som sprer fortløpende ute på jordet. Ved store avstander kan gjødsla eventuelt spres fra en flyttbar gjødselkonteiner.

- Jo, vi planlegger å investere i slangespreder. Men nettopp mange teiger med store avstander gjør at gjødselvogna er mest praktisk på deler av arealet, sier Terje Lilleås. Med tre vogner fra sju til 12 kubikk har de valgmuligheter ut fra avstand og jordtype.