Vanning viktig for avlinger på Østlandet

På Østlandet, som omfatter storfylkene Viken og Innlandet, er det i mange år mindre nedbør enn potensiell fordamping, og særlig tidlig i vekstsesongen. Effekten av tørke er betydelig større på Østlandet enn i andre regioner i Norge. Underskudd i vannbalansen gir størst konsekvenser for vekster på tørkesvak jord, og de vekstene som er mest utsatt for avlingstap som følge av tørke er grønnsaksarter og potet.

Vanningsbehovet varierer

Et vanningsbehov oppstår når rundt halvparten av jordas tilgjengelige vannlager er oppbrukt, men dette varierer for eksempel mellom vekstslagene og ved ulike tidspunkt i vekstsesongen. Jordas vannlagringsevne styres i stor grad av kornstørrelsen, men også av moldinnhold og matjorddybde.

– Jord kan deles opp i fem ulike tørkeklasser, fra meget tørkesvak til meget tørkesterk. Meget tørkesvak jord har omtrent 50 millimeter tilgjengelig vann, og består for eksempel av grov- og mellomsand eller grunn og moldfattig, siltig sand, forteller den pensjonerte NIBIO-forskeren Hugh Riley.

NIBIO har laget tabeller som viser hvordan vanning til ulike vekster bør prioriteres gjennom sesongen – under normale forhold på Østlandet.

– Vekstenes følsomhet for tørke varierer mellom ulike kulturer og dessuten mellom utviklingsstadiene innen samme kultur. Vekster med dype rotsystem, som for eksempel kålvekster, klarer å utnytte vann fra dypere sjikt enn de med grunne, som for eksempel løk.  Hos kornartene har tørke negativ innvirkning på buskingsstadiet og gjennom hele strekningsveksten. Poteter og en del andre åkervekster har som regel høyere prioritet lenger ut i sesongen, fortsetter Riley.

Betydelig gevinst ved vanning

Etter tørkeåret 2018 startet NIBIO et prosjekt på oppdrag av Landbruksdirektoratet som omhandler klimatilpassede vanningsstrategier for viktige jordbruksvekster.

– Vi har sammenstilt eksisterende norsk kunnskap om vanning i form av en litteraturstudie av norske undersøkelser siden 1960. Videre har vi beregnet avlingseffekten av tørke på ulike jordtyper i ulike regioner, og vi utvikler en nettbasert kalkulator for beregning av vanningsbehov, forklarer Riley.

Det er utviklet modeller for å beregne sannsynlige gevinster ved vanning av disse vekstene over en årrekke på ulike jordtyper og under ulike værforhold.

– Gjennomsnittlige vannmengder som trengs til vanning av korn på Østlandet er beregnet til 60-100 millimeter per år. For potet er behovet rundt 15- 20 millimeter mindre. I andre regioner er behovene halvparten så store eller enda mindre. Økonomien ved vanning avhenger av flere faktorer, blant annet avstand og høydeforskjell til vannkilde, alder på vanningsanlegg, med mer.

– Beregninger med værdata fra 1973 til 2020 tyder på en gjennomsnittlig gevinst hos korn, potet og gras på Østlandet som varierte fra rundt 20-30 prosent på meget tørkesvak jord, til 10-15 prosent på meget tørkesterk jord.

– Avlingsutslag for vanning har i feltforsøk vist store variasjoner mellom år og felt, men gjennomsnittlig har man fått en avlingsøkning på 47 kilo korn per dekar, med størst utslag for havre og hvete. For poteter er utslaget enda større: Gjennomsnittlig avlingsøkning for potet har vært hele 414 kilo ekstra per dekar. I år med sterk tørke har utslagene vært mer enn fire ganger så store! Vanning til potet gir altså stor økonomisk gevinst på Østlandet, på både tørkesvak og mer tørkesvak jord. Ofte kan det være relativt lønnsomt også på Sør-Vestlandet, mens i Midt-Norge er gevinsten trolig mye mindre, fortsetter Riley.

På Østlandet vil vanning til korn som regel lønne seg på tørkesvak jord, særlig med bruk av eldre anlegg, mens gevinsten kan være marginal på mer tørkesterk jord. I de andre regioner vil vanning til korn trolig ikke være lønnsomt.

I andre regioner varierte den beregnede gevinsten fra ca. 10-20 prosent på meget tørkesvak jord, til 1-5 prosent på meget tørkesterk jord. Utenom Østlandet var det på meget tørkesvak jord liten risiko for avlingstap i 40-60 prosent av årene, mens det på meget tørkesterk jord var liten risiko i mer enn 80 prosent av årene. 

Miljøeffekter av vanning

Vanning kan ha både positive og negative effekter på miljøet.

– Forutsatt at en unngår overdrevent hyppig vanning, kan man forvente noe bedre utnytting av tilførte næringsstoffer. Ved hyppig vanning kan det imidlertid være økt risiko for at vanning fører til utvasking av nitrogen fra rotsonen. Denne risikoen er spesielt stor på lett jord i kystnære strøk med mye nedbør, og slik nedvasking er spesielt uheldig hos vekster med et grunt rotsystem som for eksempel kepaløk.

– Det er derfor viktig å tilpasse vanningsstrategien etter både vekstslag og jordart. For å sikre seg mot avrenning forårsaket av ‘uventet’ nedbør, som kommer kort tid etter vanning, er det trolig best å begrense vannmengdene slik at man ikke fyller jorda helt til feltkapasitet hver gang man vanner, avslutter Riley.